Steril oppdrettsfisk – effekter på biologisk mangfold

Flere andre teknikker for å lage sterile laksefisk er under utprøving, men det er for tidlig i si hvorvidt de kan brukes i storskalaoppdrett.

Det er hovedbudskapet i en kunnskapsoppsummering som VKM har gjort for Miljødirektoratet.

Bakgrunn

Oppdrettslaks på rømmen er et stort problem for villaksen i Norge: De kan krysse seg med villaksen, endre den genetisk og gjøre bestandene mindre tilpasningsdyktige, den kan f.eks. bli mer sårbar for sykdom og miljøforandring. En mulig løsning på rømmingsproblemet ville være å benytte steril laks i oppdrett.

Frem til i dag har man testet triploidisering. Da gis det nybefruktede egget et hydrostatisk trykksjokk, og dermed beholder det et ekstra sett kromosomer. Dette gjør fisken steril, og metoden er til nå den eneste som er testet ut i stor skala. Triploidisering er en effektiv metode, men kan også medføre helse- og velferdsutfordringer for fisken.

Dette har VKM gjort

VKM har gått igjennom tilgjengelig kunnskap om hvilke metoder som kan benyttes til produksjon av steril laksefisk. VKM har vurdert om de fungerer like bra eller bedre enn triploidi, og vurdert om de gir lavere sannsynlighet for dårlig fiskevelferd. Det er også gjort vurderinger av om oppdrettsfisk behandlet med de andre metodene vil utgjøre en større eller mindre trussel mot villaksen enn tradisjonell oppdrettslaks.

VKM har sett på mulighetene for å videreutvikle triploidiseringsteknikken, og har i tillegg også vurdert en rekke ulike metoder som i dag testes ut for produksjon av steril fisk. Noen av disse er foreløpig kun på laboratoriestadiet, mens andre nærmer seg forsøk med utsetting i sjø. VKM har gruppert de ulike metodene ut ifra om de forårsaker permanente endringer i genomet (såkalt «knock-out» av viktige gener), eller om endringene kun medfører temporær blokkering eller nedjustering av genuttrykk (såkalt «knock-down»).

Resultater

VKM konkluderer med at triploidisering fortsatt er den mest effektive metoden, og at det finnes muligheter for å videreutvikle denne metodikken gjennom målrettet avl og tilpasninger i hvordan fisken holdes. Tiltakene kan hjelpe med å løse utfordringene for fiskens helse og velferd. Bruk av rene triploide hunnlinjer kan dessuten redusere noen av de andre utfordringene ved å forhindre gyteinteraksjoner i elver og redusere sykdomsoverføring til villaksen.

Alternative steriliseringsmetoder, som genredigering, vaksinering og midlertidig nedregulering av proteiner for gonadeutvikling ved bruk av antisense-oligomerer og bading av egg, er lovende, men fremdeles under utvikling.

–I hovedsak vurderer VKM at metodene som medfører permanente endringer i genomet til diploid fisk har en høyere iboende risiko enn metoder som kun påvirker genuttrykk.

– Sterilitet er en negativ egenskap hos villfisk. Ved storskalaproduksjon av oppdrettslaks med permanente endringer i genomet, vil det alltid være en sannsynlighet for at disse genvariantene spres til ville laksebestander, sier Kjetil Hindar, som har ledet det faglige arbeidet i VKM.

Håp i et vannbad

Den kanskje mest lovende teknikken for trygg produksjon av steril laks, er å tilføre eggene syntetiske oligonukleotider på et tidlig stadium, og dermed forhindre kjønnscelleutviklingen uten å medføre noen arvbare endringer. Slike oligonukleotider kan injiseres i eggene eller tas opp i eggene gjennom at de bades i en spesiell løsning.

– Spesielt metoden som innebære at målrettede “verktøy”, som oligonukleotider som hindrer kjønnscelleutvikling og som kan tilføres eggene i et vannbad, virker lovende, sier Johanna Bodin. Hun er medlem av faggruppen for genmodifiserte organismer, og talsperson for rapporten.

– Vi vurderer at metoder hvor man forhindrer kjønnscelleutvikling med midlertidige og ikke arvelige forandringer av genomet, som ved nedsenkning i vannbad, ikke bare er enn trygg metode, men også en metode som kan fungere i stor skala, sier Bodin.

Mangler grunnleggende kunnskap

De alternative metodene er bare testet i liten skala, og hittil har man fokusert på å gjøre dem mer effektive. Vi har foreløpig ingen informasjon om helse og velferd hos steril laks etter bruk av disse metodene. For å videreutvikle triploidisering må flere kunnskapshull tettes. Man må finne ut hvilke egenskaper som gir god helse etter triploidisering, noe som er viktig for å få til et vellykket avlsprogram for triploid laks.

Rapporten er godkjent av en tverrfaglig godkjenningsgruppe med bakgrunn innen økologi, fiskehelse, genetikk og genmodifisering. Rapporten publiseres 28. februar.

VKM leverer uavhengige vitenskapelige vurderinger av forhold som har betydning for miljøet og helsemessig trygg mat. VKM gir ikke råd eller tar stilling til hvordan risikoen skal håndteres. Vi kan utrede konsekvenser av ulike handlingsalternativer, men det er bestiller som beslutter håndtering.