Tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk

Koffeineksponering fra mat, drikke og kosmetikk

Bestilt:

Rapportnr: 2021:05

Publisert: 29.04.2021

Hovedbudskap:

Vi eksponeres daglig for koffein fra ulike produkter, som kaffe, sjokolade og kroppspleieprodukter. Samlet kan eksponeringen føre til at deler av den voksne befolkningen får søvnforstyrrelser. Voksne med ekstra høyt koffeininntak, kan risikere negative effekter på hjerte- og karsystemet.

Det fremgår av en risikovurdering fra VKM som har undersøkt om den samlede eksponeringen for koffein fra mat, drikke, kosmetikk- og kroppspleieprodukter utgjør en risiko for negative helseeffekter for den norske befolkningen.

Bakgrunn

Koffein finnes naturlig i for eksempel teblader og kaffe- og kakaobønner, og dermed også i produkter hvor disse ingrediensene er brukt. I tillegg blir det tilsatt koffein i en rekke mat- og drikkevarer samt en rekke kosmetikk- og kroppspleieprodukter.

Høy eksponering for koffein kan være negativt for helsa. Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) har fastsatt doser som ikke skal utgjøre en risiko for negative helseeffekter for den friske delen av befolkningen. Det er satt doser både for daglig koffeininntak og for enkeltinntak.

Ifølge EFSA kan for høy daglig koffeineksponering ha negative effekter på hjerte- og karsystemet hos voksne, det kan føre til atferdsendringer hos barn, mens det hos gravide kan påvirke fødselsvekten til babyen. Høye enkeltinntak kan føre til søvnforstyrrelser både hos barn og voksne.

Dette har VKM gjort

Vi har samlet inn data på hvilke mat- og drikkevarer, kosmetikk- og kroppspleieprodukter som inneholder koffein, og hvor mye koffein det er i de ulike produktene. I tillegg til kaffe, kakao og te, gjelder det for eksempel energidrikker, Cola drikker og sjokolade, og produkter som body lotion, øyesminke, dusjgele og ansiktskrem.

Eksempler på koffeininnhold i mat- og drikkevarer:

Produkt

Kaffe, en kopp (2 dl)

Espresso, en kopp (0.4 dl)

Te, en kopp (2 dl)

Cola drikker (0.5 l)

Mørk sjokolade (50 g)

Lys sjokolade (50 g)

Energidrikk, en boks (32 mg koffein/
100 ml i en 250 ml boks)

Koffein-tilskudd, 1 av maks 3 daglige doser

Koffein (mg/enhet)

80

107

44

50

45

9,5

80

100


Vi beregnet hvor mye koffein 4-åringer, 8-9-åringer og 12-13-åringer får i seg daglig fra kostholdet. For voksne beregnet vi daglig eksponering fra kostholdet alene, fra kosmetikk- og kroppspleieprodukter alene, og samlet daglig eksponering fra alle disse kildene. For voksne beregnet vi også eksponering for koffein for ulike perioder i løpet av en dag.

Vi har både sett på eksponering som er mest representativ (vanlig) for de ulike gruppene, og høy eksponering. Alle beregningene er gjort for friske personer. Gravide og ammende er ikke inkludert. Vi har heller ikke inkludert koffeininntak fra kosttilskudd.

Kaffe, te og kakao

-Hos voksne var kaffe den viktigste kilden til koffein. Bidraget fra kosmetikk og kroppspleieprodukter utgjorde under fem prosent av den totale koffeineksponeringen, sier Monica Hauger Carlsen, som har vært faglig leder av arbeidet.

-Vår konklusjon er at den vanlige samlede eksponeringen hos voksne kan gi risiko for søvnforstyrrelser. Derimot er det ikke sannsynlig at koffeineksponering fra kosmetikk og kroppspleieprodukter alene gir risiko for negative helseeffekter, sier Carlsen.

-De som får i seg spesielt mye koffein kan være utsatt for både søvnforstyrrelser og andre negative helseeffekter, fortsetter Carlsen. Effekten på søvn er avhengig av når inntaket av koffein skjer i henhold til søvnmønster og leggetid.

Hos barn var den viktigste kilden til koffein meieriprodukter med kakao, og hos ungdom var det te. Ifølge VKM er det ikke sannsynlig at hverken den samlede vanlige eksponeringen eller høy koffeineksponering innebærer helserisiko for barn og unge.

-Men, unge med ekstra høy eksponering for koffein, for eksempel fra energidrikker eller kaffedrikker, kan likevel være utsatt for søvnforstyrrelser eller negative helseeffekter, sier Carlsen.

VKMs faggruppe for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk er ansvarlig for vurderingen.

Det er gjort mindre rettelser i publikasjonen etter publisering. Rettelsene endrer ikke diskusjonen eller konklusjonene i risikovurderingen.

Prosjektgruppen bestod av:

Monica Hauger Carlsen (faglig leder), medlem av faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk

Tove Gulbrandsen Devold, medlem av faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk

Berit Granum, medlem av faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk

Josef Daniel Rasinger, medlem av faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk

Jens Rohloff, medlem av faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk

Camilla Svendsen, medlem av faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk

Inger Therese Laugsand Lillegaard, VKMs sekretariat

Gro Haarklou Mathisen (prosjektleder), VKMs sekretariat

Kontakt

Monica Hauger Carlsen

Medlem av faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk. Phd.

T: 22 85 13 70

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

T: 21 62 28 00
@: vkm@vkm.no

 

Postboks 222 Skøyen
0213 Oslo

Organisasjonsnummer:
983 744 516


Nettredaktør: Tanya Kristiansen
Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie