VKM-logo

Risikovurderingerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Slik har VKM arbeidet for å vurdere nytte- og risiko av å spise fisk

16. oktober 2017

Bilde av tallerken med fiskesuppe

Over 40 fagfolk var i sving da Vitenskapskomiteen for mattrygghet utarbeidet nytte- og risikovurderingen av å spise fisk. Her får du vite hvordan vi arbeidet for å komme fra hundrevis av data og forskningsartikler til en kort hovedkonklusjon.

Av professor Janneche Utne Skåre, medlem av Hovedkomiteen. Publisert første gang 23. februar 2015.

 

Når VKM vurderer risiko, oppsummerer vi og bruker tilgjengelige forskningsresultater og data. VKM forsker ikke selv. VKM følger internasjonale retningslinjer og standarder for risikovurderinger på ulike fagområder. Vurderingene skal være etterprøvbare.

I nytte- og risikovurderingen av fisk har vi tatt utgangspunkt i ny og oppdatert kunnskap om innholdet av næringsstoffer og fremmedstoffer i fiskefôr og fisk.

Siden vi gjorde den første vurderingen i 2006 er det publisert mange store studier om helseeffekter av fisk nasjonalt og internasjonalt. Det er også kommet nye kostholdsundersøkelser som viser hva befolkningen spiser, bortsett fra hos 4-, 9- og 13-åringer.

Slik vurderer vi nytte og risiko

I nytte- og risikovurderingen av å spise fisk ble vi bedt av Mattilsynet, som bestilte vurderingen, om å konsentrere oss om nytten av næringsstoffene omega 3, vitamin D, jod og selen opp mot risikoen de viktigste miljøgiftene dioksiner, PCB og kvikksølv. Vi ble også bedt om å kommentere om andre stoffer kunne ha effekt på folkehelsen.

Det første vi gjør når vi vurderer risiko er å beskrive om et stoff, en bakterie eller noe annet i maten utgjør noen fare for mennesker, dyr eller planter. Det neste spørsmålet vi stiller oss er hvordan stoffet eller en kombinasjon av stoffer oppfører seg i kroppen.

Les om cocktaileffekter her >

Vi må vite hvor mye som er av stoffet i maten og hvor mye vi spiser for å finne ut hvor mye vi får i oss av stoffet. Når vi har funnet hvor mye vi får i oss, sammenlignes det med hvor mye som er tåles.

For kjente miljøgifter, som dioksiner, PCB og kvikksølv, settes det grenser for hvor mye mennesker tåler å få i seg hver uke gjennom et helt liv uten at det gir helseskade. Denne tålegrensen kalles tolerabelt ukentlig inntak (tolerable weekly intake, TWI).
Les mer om TWI her >

Her kan du lese mer om hvordan VKM gjør sine vurderinger >

Omfattende gjennomgang av publisert forskning

I nytte- risikovurderingen av fisk vurderte vi både nytte og risiko. Vurderingen inneholder også en omfattende gjennomgang av forskning som er gjort på helseeffekter av å spise fisk.

Siden VKM gjorde forrige vurdering i 2006 er det kommet mye forskning om helseeffektene av å spise fisk. VKM har derfor gjennomgått og vurdert hva den nye forskningen sier om å spise fisk. Forskningen det er snakk er fagfellevurdert forskning som er publisert i norske og internasjonale tidsskrifter. Vi har også sett på forskningsoppsummeringer og risikovurderinger som er gjort av internasjonale ekspertorganer (FAO/WHO, EFSA, US Food and Drug Administration). En vurdering av de enkelte studiene som inngikk i oversiktsartiklene eller metaanalysene ble ansett å ligge utenfor rammen av denne rapporten.

Det er viktig å understreke at vi har sett på forskning som har vurdert helseeffekten av å spise fisk som matvare. Fisken som folk som har deltatt i studiene har spist, inneholder både positive næringsstoffer og miljøgifter.

VKM har valgt å bruke studier som ser på effekter av fiskespising hos mennesker, ikke hos dyr. Det er ikke fordi vi mener dyre- og cellestudier er verdiløse. Grunnen er at studier som er gjort med mennesker generelt sett gir grunnlag for sikrere konklusjoner for mennesker. Det bør dessuten være flere studier som går i samme retning før funnene gjør utslag på konklusjonene i en vurdering, noe VKM har tatt i betraktning.

Når man gjennomgår og vurderer forskning, slik som VKM har gjort, gjør man omfattende litteratursøk.

I rapporten har vi beskrevet i detalj hvordan litteratursøkene er satt opp og forskningen er vurdert, slik at andre skal kunne ettergå det vi har gjort. Du kan lese om dette i rapportens kapittel 4 og i appendiks 4 og 5 >

Vurdering av forskning

Når VKM gjør risikovurderinger vurderer vi all relevant publisert vitenskapelig forskning. Det har vi også gjort i nytte- risikovurderingen av fisk. I prinsippet kan vi bruke resultater fra forskning som er finansiert både av offentlige og private kilder. Det som er avgjørende er kvaliteten på forskningen.

For at en studie av for eksempel helseeffekter av fisk skal ha høy kvalitet, må den være designet og gjennomført på en tydelig og åpen måte. Videre må resultatene presenteres på en måte som gjør det mulig å ettergå konklusjonene. I tillegg til at studien må ha høy kvalitet, må det oppgis alle finansieringskilder og eventuelle bindinger som forskerne har, slik at VKM kan ta det i betraktning når vi vurderer studien.

En annen viktig problemstilling å være klar over, er at ikke alle forskningsresultater blir publisert. Det kan for eksempel være resultater som «ikke passer» for den som har utført eller finansiert forskningen. Det kan igjen medføre at forskning som ikke publiseres, viser at noe er farligere enn det som blir publisert. I kapittel 4 og appendiks 4 og 5 kan du lese hvordan vi har gjort litteratursøk og vurdert forskningen av helseeffekter i nytte- risikovurderingen av fisk.

VKM har hentet analysedata fra nasjonale overvåkingsprogrammer for hvor mye næringsstoffer og miljøgifter som er i fisk, som i stor grad er analysert av NIFES. Det er strenge krav både til laboratoriene som utfører analysene og til selve analysemetodene. Laboratoriene er akkreditert, dvs. at de gjør bruk av kvalitetssikret metodikk og resultater. Det betyr at vi kan stole på dataene.

I kapittel 6 og i appendiks 6 finner du en detaljert beskrivelse av hvor og hvordan de ulike prøvene er tatt og hvordan analysene er utført.

VKM mener at det er viktig med en offentlig debatt rundt disse spørsmålene. Det er viktig at de som finansierer forskningen (både private og offentlige kilder) og forskerne bevisstgjøres i at forskningen skal være uavhengig av de som finansierer forskningen.

Det er viktig at all forskning offentliggjøres, både når resultatene er positive og negative og der forskerne eventuelt finner ingen resultater.

Hvor mye finnes av ulike stoffer i fisk?

For å kunne beregne hvilken risiko fiskespising utgjør, må vi vite hvor mye næringsstoffer og miljøgifter som finnes i ulike fiskeslag. I vurderingen har VKM i tillegg til oppdrettsfisk sett på de vanlige spisefiskene som torsk, makrell, oppdrettslaks, villaks, sei og sild.

VKM har hovedsakelig brukt tall fra nasjonale overvåkingsprogrammer i vurderingen sin. I tillegg er tall hentet fra fagfellevurderte vitenskapelige artikler. Mattilsynet har ansvar for de nasjonale overvåkingsprogrammene. Her tas det prøver av oppdrettsfisk og fiskefôr for ulike fremmedstoffer, og for noen næringsstoffer. Det er viktig for VKM at laboratoriene som har analysert fisk og fôrprøvene gjør bruk av kvalitetssikret metodikk og resultater. Det betyr at vi kan stole på dataene. I kapittel 5 og 6 og i appendiks 6 på side 275 finner du en detaljert beskrivelse av hvor og hvordan de ulike prøvene er tatt og hvordan analysene er utført.

Hvor mye får vi i oss av næringsstoffer og miljøgifter gjennom fisk?

For å kunne svare på om vi får i oss nok næringsstoffer, og om vi får i oss skadelige mengder miljøgifter gjennom fisk, må vi vite hvor mye fisk vi spiser.

I Norge gjøres det nasjonale kostholdsundersøkelser med jevne mellomrom. VKM har brukt kostholdsundersøkelsene til å beregne hvor mye fisk 2-åringer og voksne spiser. Tallene for større barn og ungdom er for gamle til at de kan brukes.

For gravide brukte vi tall fra Mor- og barnundersøkelsen, som Folkehelseinstituttetgjennomfører.

Nå er det imidlertid ikke så enkelt at det bare er å hente ut tallene direkte. 100 gram fiskekake inneholder ikke 100 gram fisk, og en halv liter fiskesuppe er ikke en halv liter fisk. For å komme frem til tall for hvor mye ren fisk folk spiser, har vi måttet gjøre en lang rekke utregninger.

I appendiks 1 i rapporten på side 255 og utover finner du oversikt over hvor mye ren fisk som vi har beregnet at det er i ulike fiskeprodukter.

Hva er nytte og hva er risikoen?

Når vi kjenner tålegrensen (TWI) for et stoff og vi vet hvor mye fisk ulike grupper får i seg gjennom mat, kan vi vurdere risikoen. Likeledes kan vi vurdere nytten for næringsstoffer ut i fra hva helsemyndighetene sier kroppen trenger av de ulike stoffene. For helseutfall, dvs. hva fiskespising har å si for eksempel for hjerte- og karsykdom og diabetes, har vi konkludert basert på forskningen.

Etter å ha vurdert fordelene ved å spise fisk, det vil si næringsstoffer i fisk og helsegevinster på den ene siden og risiko på den andre, så er hovedkonklusjonen at fordelene ved å spise fisk oppveier klart den ubetydelige risikoen som dagens nivåer av miljøgifter og andre kjente fremmedstoffer i fisk representerer.

Over 40 fagfolk i arbeid

Arbeidet med nytte- og risikovurderingen av fisk har vært et stort arbeid – større enn vi først antok. Til sammen har over 40 medlemmer og ansatte i sekretariatet deltatt på ulike måter i arbeidet.

Rapporten utgår fra Hovedkomiteen i VKM. I Hovedkomiteen sitter lederne i de ni faggruppene samt seks frie medlemmer som ikke er tilknyttet noen faggruppe.

Hovedkomiteen nedsatte en prosjektgruppe til å skrive utkast til vurderingen. Etter som dette var en oppdatering av en tidligere rapport, ble ikke eksterne hentet inn denne gangen. Arbeidet ble ledet av undertegnede, som er leder av faggruppen for forurensinger naturlige toksiner og medisinrester og medlem av Hovedkomiteen.

Rapporten ble behandlet i faggruppen for forurensinger naturlige toksiner og medisinrester, faggruppen for fôr og faggruppen for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi før den gikk til Hovedkomiteen.

Hver faggruppe har rundt ti medlemmer. Disse har spisskompetanse på ulike områder. Dermed har de kunnet vurdere ulike deler av rapporten kritisk ut fra ulike faglige ståsteder.

I Hovedkomiteen ble rapporten kvalitetssikret i flere omganger. I tillegg til at alle medlemmene kommenterte, ble professor Lene Frost-Andersen og professor Edel O. Elvevoll oppnevnt som refereer. Det å være referee innebærer at man har et spesielt ansvar for kritisk å gjennomgå hvordan premisser og konklusjoner henger sammen i rapporten.

Sekretariatet til VKM er prosjektledere i arbeidet med risikovurderingene. I arbeidet med nytte- risikovurderingen av fisk har sekretariatets fagansatte innen toksikologi, ernæring, eksponeringsberegninger, fôr og GMO bistått medlemmene i arbeidet.

Medlemmer oppnevnt i kraft av egen kompetanse

Medlemmene i VKM oppnevnes av Helse- og omsorgsdepartementet og er til daglig ansatt ved forskningsinstitusjoner i Norge. De deltar i VKM i kraft av egen faglig ekspertise og representerer ikke sin arbeidsgiver eller andre interesser

Søkere til VKM vurderes av en uavhengig bedømmelseskomité. Slik foregår oppnevningen >

Medlemmenes varierte faglige bakgrunn gjør at VKM kan ha en tverrfaglig tilnærming til problemstillingene som vurderes. Alle medlemmene i VKM må fylle ut habilitetserklæring. Du finner disse sammen med CV til hvert medlem på VKMs nettsider www.vkm.no

Uavhengige, åpne og vitenskapelige vurderinger

Oppgaven til VKM er å gjøre uavhengige, åpne, vitenskapelige risikovurderinger for Mattilsynet og Miljødirektoratet. Slik er arbeidsflyten >

Vurderingene til VKM brukes til å gi råd, tillatelser og utvikle regelverk – og når Mattilsynet og Miljødirektoratet gir innspill til departementene. VKM kan også gjøre risikovurderinger på eget initiativ.

VKM kan ikke motta oppdrag fra andre. Verken oppdragsgiverne, Mattilsynet og Miljødirektoratet, eller andre kan instruere VKM i faglige spørsmål.

Mattilsynet og Miljødirektoratet er observatører i møtene.

Nytte- og risikovurderingen av fisk ble sendt til Mattilsynet på sperrefrist fem dager før publisering, slik den skal i henhold til samhandlingsavtalen.

Rapporten ble også sendt til Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Helsedirektoratet, Miljødirektoratet og EFSA til informasjon. Til informasjon vil si at man mottar og kan lese rapporten, men ikke sender kommentarer tilbake.

Rapporten ble ikke kommunisert ut før det åpne presentasjonsmøtet 15. desember.

Komité og sekretariat

VKM består av en tverrfaglig uavhengig komité og et sekretariat. Ingen har instruksjonsrett over komiteen i faglige spørsmål. VKMs sekretariat har ansvaret for driften av VKM. Helse- og omsorgsdepartementet etatsstyrer VKM administrativt. VKM finansieres over statsbudsjettet.

Uavhengig grunnlag for kostholdsråd

Nytte- og risikovurderingen er utført på oppdrag for Mattilsynet. Mattilsynet og Helsedirektoratet vil bruke denne oppdaterte vurderingen som grunnlag for råd om konsum av fisk og sjømat til befolkningen.

Oppdraget omfatter ikke myndighetenes kostholdsråd om spesielle forurensninger i bestemte områder. Det er egne kostholdsråd for forurensede fjorder, havner og innsjøer. Det er også egne råd om hvor mye man kan spise av visse store fiskeslag.

Rapporten vurderer helsemessig nytte og risiko ved å spise fisk. Det har ikke vært en del av oppdraget å vurdere dyrehelse eller dyrevelferd for oppdrett og fangst av fisk. Det ligger utenfor VKMs samfunnsoppdrag å vurdere risiko for miljøet i forbindelse med oppdrett av fisk.

Still oss spørsmål eller kommenter innlegget

Kommentarer

    Du må være logget inn for å få kommentere

    Lukket for flere kommentarer

    300

    Følg oss

    Bloggarkiv

    Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM)

    T: 21 62 28 00
    @: vkm@vkm.no

     

    Postboks 4404 Nydalen
    0403 Oslo

    Besøksadresse:

    Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

    Organisasjonsnummerr:
    983 744 516

     

    Nettredaktør: Astrid Tvedt
    Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie