Risikovurderinger og andre publikasjonerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Slik gjør Vitenskapskomiteen risikovurderinger

Av: Jan Alexander, leder av Hovedkomiteen

SIST OPPDATERT: 09. april 2018

Oppgaven til VKM er å utføre åpne, uavhengige, vitenskapelige risikovurderinger for Mattilsynet og Miljødirektoratet. Slik går vi frem når vi vurderer risiko.

Når vi vurderer risiko, oppsummerer vi og bruker tilgjengelige forskningsresultater og data. Det er f.eks. resultater fra kostholdsundersøkelser og analyseresultater av mat. VKM forsker ikke selv.

VKM følger internasjonale retningslinjer og standarder for risikovurderinger på ulike fagområder. Vurderingene skal være etterprøvbare.

Her kan du lese mer om hvordan vi må vurdere alle brikkene i kunnskapsbildet for å kunne si om mat og drikke er trygt.

Fare og risiko

Enkelte stoffer og mikroorganismer i maten kan gi helseskade når vi blir utsatt for disse. Dette kaller vi farer. Risikoen beskriver sannsynligheten for at slike farer skal utløse helseskader eller sykdom i en befolkning eller hos enkeltindivider.

Stegene i en risikovurdering:

1

Vurdere faren

2

Vurdere hvor mye vi utsettes for

3

Beskrive risikoen

1. Vurdere faren

Det første vi gjør er å beskrive om et stoff, en bakterie eller noe annet i maten utgjør noen fare for mennesker, dyr eller planter. Hvilket stoff eller stoffer er det snakk om? Bly i elgkjøtt, eller bakterien E.coli på slakteskrotter?

Eller handler det om ny plantesykdom eller om hvordan dyrevelferden ivaretas ved slakting av fisk? Nedenfor bruker vi et helseskadelig stoff som eksempel.

Det neste spørsmålet vi må spørre oss er hva vi vet om faren. Hvordan oppfører stoffet eller en kombinasjon av stoffer seg kroppen? Gir det allergi eller alvorlig sykdom? Hvor mye tåler kroppen før det gir helseskade?

Trygg øvre grense

På grunnlag av tilgjengelige forskningsresultater setter vi ofte en trygg øvre mengde for hvor mye mennesker kan innta av stoffet via mat uten at det oppstår negative helseeffekter. Slike helsebaserte grenser kalles tolerabelt daglig inntak eller akseptabelt daglig inntak, og forteller hvor mye man tåler å få i seg hver dag hele livet uten at det antas å være skadelig.

Grensene er fastsatt slik at helseskade skal unngås med stor margin. For smittestoffer settes det en grense for hvor mye som skal til før man blir syk. I risikovurderinger av dyrevelferd og plantehelse brukes andre grenser.

2. Vurdere hvor mye vi utsettes for

For å kunne vurdere risikoen må vi vite hvor mye får vi i oss av stoffet fra mat, vann, luft eller gjennom huden. VKM finner ut hvilke matvarer som inneholder stoffet og hvor mye det er i matvarene. Deretter beregner vi hvor mye folk spiser av matvarene hvor stoffet finnes.

VKM bruker forskning, data fra produsenter og Mattilsynet og de nasjonale kostholdsundersøkelsene for å beregne hvor mye befolkningen får i seg av stoffet eller stoffene som risikovurderes.

3. Beskrive risikoen

Når vi kjenner grensene for trygt inntak fra farevurderingen og hvor mye folk får i seg gjennom maten, kan vi beskrive risikoen. Vi beskriver gjerne risikoen for befolkningen som helhet og for sårbare grupper. Med sårbare grupper mener vi om det er grupper som vil få i seg mer av stoffet enn det som er trygt og hva slags negative helseeffekter det kan føre til. Det kan f.eks. være syke, gravide, storspisere eller folk med ensidig kosthold.

I risikovurderinger av dyrevelferd vurderer vi graden av lidelse for dyret. I planterisikovurderinger kan det være risiko for at et skadelig innsekt som følger med importerte planter etablerer seg i Norge.

Veie risiko opp mot nytte

Det kan forekomme uønskede stoffer i all mat, også den sunne maten som er viktig for god helse. I noen saker veier vi derfor nytte opp mot mulig risiko.

Beskrive usikkerhet og forskningsbehov

Jo bedre kunnskapsgrunnlag risikovurderingen bygger på, jo sikrere konklusjoner kan VKM trekke. For å si noe om hvor sikre VKM er på vurderingene, beskriver VKM også usikkerheter i kunnskapsgrunnlaget. I noen tilfeller er grunnlaget for dårlig til at VKM kan svare på oppdraget. VKM beskriver disse kunnskapshullene og forskningsbehovrnr i vurderingene.

Still oss spørsmål eller kommenter innlegget

Kommentarer

    Du må være logget inn for å få kommentere

    Lukket for flere kommentarer

    1000

    NØKKELORD:

    Trygg mat,Tilsetningsstoffer

    Siste fra VKM

    Alle risikovurderinger

    Slik vurderer vi risiko

    Å vurdere risiko betyr å vurdere sannsynligheten for at en identifisert fare fører til skade, og hvor alvorlig skaden er. 

     

    Uavhengig og tverrfaglig

    Medlemmene er faglig uavhengige og deltar i kraft av sin ekspertise. De representerer ikke institusjonen de er ansatt ved eller andre interesser.

    Ingen kan instruere komiteen eller sekretariatet i faglige spørsmål.

     

    Bilde av pil

    Vitenskapskomiteen for mat og miljø

    T: 21 62 28 00
    @: vkm@vkm.no

     

    Postboks 222 Skøyen
    0213 Oslo

    Besøksadresse:

    Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

    Organisasjonsnummer:
    983 744 516

     

    Nettredaktør: Astrid Tvedt
    Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie