Slik gjør Vitenskapskomiteen risikovurderinger

1. Vurdere faren

Det første vi gjør er å beskrive om et stoff, en bakterie eller noe annet i maten utgjør noen fare for mennesker, dyr eller planter. Hvilket stoff eller stoffer er det snakk om? Bly i elgkjøtt, eller bakterien E.coli på slakteskrotter?

Eller handler det om ny plantesykdom eller om hvordan dyrevelferden ivaretas ved slakting av fisk? Nedenfor bruker vi et helseskadelig stoff som eksempel.

Det neste spørsmålet vi må spørre oss er hva vi vet om faren. Hvordan oppfører stoffet eller en kombinasjon av stoffer seg kroppen? Gir det allergi eller alvorlig sykdom? Hvor mye tåler kroppen før det gir helseskade?

Trygg øvre grense

På grunnlag av tilgjengelige forskningsresultater setter vi ofte en trygg øvre mengde for hvor mye mennesker kan innta av stoffet via mat uten at det oppstår negative helseeffekter. Slike helsebaserte grenser kalles tolerabelt daglig inntak eller akseptabelt daglig inntak, og forteller hvor mye man tåler å få i seg hver dag hele livet uten at det antas å være skadelig.

Grensene er fastsatt slik at helseskade skal unngås med stor margin. For smittestoffer settes det en grense for hvor mye som skal til før man blir syk. I risikovurderinger av dyrevelferd og plantehelse brukes andre grenser.

2. Vurdere hvor mye vi utsettes for

For å kunne vurdere risikoen må vi vite hvor mye får vi i oss av stoffet fra mat, vann, luft eller gjennom huden. VKM finner ut hvilke matvarer som inneholder stoffet og hvor mye det er i matvarene. Deretter beregner vi hvor mye folk spiser av matvarene hvor stoffet finnes.

VKM bruker forskning, data fra produsenter og Mattilsynet og de nasjonale kostholdsundersøkelsene for å beregne hvor mye befolkningen får i seg av stoffet eller stoffene som risikovurderes.

3. Beskrive risikoen

Når vi kjenner grensene for trygt inntak fra farevurderingen og hvor mye folk får i seg gjennom maten, kan vi beskrive risikoen. Vi beskriver gjerne risikoen for befolkningen som helhet og for sårbare grupper. Med sårbare grupper mener vi om det er grupper som vil få i seg mer av stoffet enn det som er trygt og hva slags negative helseeffekter det kan føre til. Det kan f.eks. være syke, gravide, storspisere eller folk med ensidig kosthold.

I risikovurderinger av dyrevelferd vurderer vi graden av lidelse for dyret. I planterisikovurderinger kan det være risiko for at et skadelig innsekt som følger med importerte planter etablerer seg i Norge.

Veie risiko opp mot nytte

Det kan forekomme uønskede stoffer i all mat, også den sunne maten som er viktig for god helse. I noen saker veier vi derfor nytte opp mot mulig risiko.

Beskrive usikkerhet og forskningsbehov

Jo bedre kunnskapsgrunnlag risikovurderingen bygger på, jo sikrere konklusjoner kan VKM trekke. For å si noe om hvor sikre VKM er på vurderingene, beskriver VKM også usikkerheter i kunnskapsgrunnlaget. I noen tilfeller er grunnlaget for dårlig til at VKM kan svare på oppdraget. VKM beskriver disse kunnskapshullene og forskningsbehovrnr i vurderingene.

NØKKELORD: