Hovedbudskap:
Kan det ha konsekvenser for helsa til mennesker og dyr å få i seg genomredigerte organismer? Det er ett av flere spørsmål som Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) skal se på i et prosjekt om genomredigering.
Det siste tiåret har det vært en rivende utvikling innen genomredigering. Nå er det mulig å gjøre små, spesifikke endringer i organismens eget arvestoff uten å bruke arvestoff fra andre organismer. Endringene kan utføres raskere, mer presist og mer kostnadseffektivt enn ved tradisjonell genmodifisering.
Både positivt og negativt
Griser som er motstandsdyktige overfor virus, kyr uten horn, risplanter som gir ekstra store avlinger og poteter som avgir færre kreftfremkallende stoffer når de stekes. Dette er eksempler på genomredigerte planter og dyr som potensielt kan være gunstig for helsa til mennesker, gi bedre dyrevelferd og økt matproduksjon.
Nye teknologier fører også med seg bekymringer. Kan det for eksempel ha økologiske konsekvenser dersom genene som koder for den nye egenskapen sprer seg i miljøet.
Konsekvenser for mattrygghet, dyrehelse og biologisk mangfold?
For å sikre trygg mat og et moderne, bærekraftig jordbruk trenger vi kunnskap om og forståelse av hvilken risiko de nye teknikkene kan utgjøre for biologisk mangfold og mattrygghet. VKM vil finne ut hvilke konsekvenser bruk av genomredigerte planter og dyr i matproduksjon kan ha for helsa til mennesker og dyr, dyrevelferd og biologisk mangfold.
VKM vil kartlegge og beskrive ulike genomredigeringsteknikker som brukes til planteforedling og husdyravl - både landdyr og fisk - og på mikroorganismer. VKM vil legge vekt på organismer og endringer som er relevante for norske forhold.
VKM vil se nærmere på utfordringer knyttet til risikovurdering av slike inngrep, og vil spesielt rette oppmerksomhet mot spredning og sporbarhet av organismene.
VKM har selv tatt initiativ til prosjektet. Medlemmer fra flere fagområder deltar i arbeidet, som etter planen skal være ferdig i andre kvartal 2019.
Om genomredigering
Genomredigering betyr å gjøre endringer på arvestoffet til en organisme. Det omfatter alt fra svært små endringer til endringer på kromosomnivå eller dobling av hele arvestoffet. Endringene kan være permanente eller midlertidige.
Alle former for redigering som endrer fenotypen til organismen er genomredigering. Fenotype er organismens egenskaper eller karakteristiske trekk som for eksempel utseende, farge, størrelse, intelligens og helsetilstand.
Genomredigering omfatter:
- Genredigering, som betyr at vi gjør endringer i ett eller flere spesifikke gener og derved lager varige endringer i de delene av arvestoffet som påvirker organismens egenskaper.
- Epigenetiske modifiseringer, det vil si endringer i arvestoffet utenfor selve genene, som da kun påvirker om genet kan brukes eller ikke. Disse endringene kan være midlertidige eller langvarige, men endrer ikke arvestoffet direkte.
Prosjektgrupper
I delprosjektet for teknologi og metodebruk består prosjektgruppen av
- Knut Thomas Dalen, VKM-medlem i faggruppen for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi (faglig ansvarlig)
- Nur Duale, VKM-medlem i faggruppen for genmodifiserte organismer
- Håvard Aanes, VKM-medlem i faggruppen for genmodifiserte organismer
- Martin Malmstrøm, prosjektleder VKMs sekretariat
I delprosjektet for plantehelse består prosjektgruppen av
- Tage Thorstensen, VKM-medlem i faggruppen for genmodifiserte organismer (faglig ansvarlig)
- Åshild Ergon
, ekstern ekspert fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - Muath Alsheikh,
ekstern ekspert fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Graminor AS - Micael Wendell, prosjektleder VKMs sekretariat
I delprosjektet for mikrobielle organismer består prosjektgruppen av
- Kaare Magne Nielsen, VKM-medlem i faggruppen for mikrobiell økologi (faglig ansvarlig)
- Sigve Håvarstein, ekstern ekspert fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
- Siamak Yazdankhah, prosjektleder VKMs sekretariat
I delprosjektet for dyrehelse og dyrevelferd består prosjektgruppen av
- Carlos das Neves, ekstern ekspert fra Veterinærinstituttet (faglig ansvarlig)
- Rolf Brudvik Edvardsen, ekstern ekspert fra Havforskningsinstituttet
- Kristine von Krogh, ekstern ekspert fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og den Nasjonale forskningsetiske komite for Naturvitenskap og Teknologi
- Dean Basic, prosjektleder VKMs sekretariat
Prosjektgruppene er satt sammen på bakgrunn av relevant faglig kompetanse og erfaring med risikovurdering.
Hovedkomiteen i VKM er ansvarlig for risikovurderingen.
Vurderingen vil etter planen publiseres høsten 2019.
Kontakt
Vitenskapskomiteen for mat og miljø
