Hygiene og smittestoffer | Dyrehelse og dyrevelferd | Biologisk mangfold

Villsvinpopulasjonen i Norge – konsekvenser for helse og miljø

Bestilt:

Rapportnr: 2018: 14

Publisert: 21.06.2018

Hovedbudskap:

Villsvinpopulasjonen i Norge vil sannsynligvis vokse og spre seg til nye områder i løpet av få år, dersom det ikke settes inn drastiske tiltak.

Det konkluderer Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) etter å ha vurdert konsekvenser for miljø og helse dersom villsvin etablerer seg i Norge. Vurderingen er gjort på oppdrag for Mattilsynet og Miljødirektoratet.

Fra 1000 til 40 000 dyr

Villsvin er definert som en fremmed art i Norge, og ansett for å kunne innebære høy økologisk risiko. I dag er det ca. 1000 villsvin i Norge, først og fremst i Østfold.

Ifølge VKMs beregninger er det både plass til og habitater i Norge som egner seg for opptil 220 000 dyr. Det er først og fremst lavlandet langs kysten fra Sverige til Trøndelag som egner seg for villsvin.

- Vi kan regne med at populasjonen dobler seg hvert tredje år. Hvis vi tar hensyn til topografi og naturlige hindringer for spredning, er det imidlertid mer realistisk å anslå at populasjonen er på omlag 40 000 dyr enn 220 000 om 12 – 15 år, sier Eystein Skjerve, faglig leder av arbeidet.

Beregningen er basert på dagens klima. I et 50 års perspektiv, med forventet varmere klima, vil populasjonen kunne øke ytterligere.

Konsekvenser for økologi og jordbruk

Villsvin roter opp jorda på beitemark og enger og spiser opp nysådd frø, og kan påføre jordbruket og miljøet alvorlige konsekvenser.

Flere studier har vist at villsvin også kan gi positive økologiske effekter.

Ettersom det er begrenset med langtidsstudier, er det vanskelig å anslå omfanget av konsekvenser som økt villsvinpopulasjon vil kunne ha i Norge.

Effekter på dyrehelse

VKM har identifisert flere smittestoff som kan overføres til norske grisebesetninger. Dette inkluderer noen alvorlige virussjukdommer som afrikansk svinepest, klassisk svinepest og munn- og klauvsjuke.

- Det er en betydelig sannsynlighet for direkte smitte fra villsvin til gris som holdes utendørs, hvis for eksempel afrikansk svinepest kommer til Norge via levende villsvin fra Sverige eller via importerte svineprodukter, sier Skjerve.

I tillegg kan nivået av salmonellabakterier i norsk fauna og parasittene Toxoplasma gondii og trikiner øke. Det kan gi økt smittefare for mennesker.

Menneskelig aktivitet

Etablering og spredning av villsvinpopulasjonen er nært knyttet til menneskelig aktivitet. Det gjelder først og fremst transport av villsvin til nye områder for jaktformål, og fôring av dyrene.

-Graden av transport og fôring vil være avgjørende for hvordan villsvin sprer seg og etablerer seg i Norge. Dersom det ikke settes i verk tiltak for å forhindre transport og fôring, vil populasjonen høyst sannsynlig vokse betydelig og spre seg til nye områder i Norge, sier Skjerve.

I tillegg vil det være gunstig for villsvin dersom spådommer om et varmere klima innfris. Da vil flere overleve gjennom vinteren, og flere områder blir aktuelle habitater.

VKMs faggruppe for hygiene og smittestoffer, faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd og faggruppe for fremmede organismer og handel med truede arter (CITES) er ansvarlige for vurderingen.

Kontakt

Martin Malmstrøm

Prosjektleder, ph.d.

M: 92 42 43 13
Send e-post

Andre populære artikler