Plantehelse

Avfall fra komposterings- og biogassanlegg – vurdering av risiko for plantehelse og for miljø

Bestilt:

Rapportnr: 2021:19

Publisert: 03.12.2021

Hovedbudskap:

Med noen få unntak, er det ingen grunn til å anta at skadelige fremmede organismer kan etablere seg i nye områder via behandling av organisk avfall i komposterings- og biogassanlegg.

Unntakene er løkhvitråte, potetkreft, rotgallnematoder, potetcystenematoder og parkslirekne. Hvis disse organismene spres, kan konsekvensene være svært negative.

Det fremgår av en risikovurdering som Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort for Mattilsynet og Miljødirektoratet.

Dette har VKM gjort

VKM har vurdert metoder for behandling av organisk avfall fra komposterings- og biogassanlegg, og hvilke negative konsekvenser spredning av skadelige, fremmede organismer kan ha på plantehelse og på biologisk mangfold i Norge.

VKM har identifisert relevante organismer, prosesser og parametere gjennom workshops og diskusjoner. VKM har også besøkt komposteringsanlegg og vært i kontakt med interessenter i Norge, og gjort et omfattende litteratursøk.

VKM har brukt kvalitativ risikovurdering, og har identifisert usikkerhet og kunnskapshull.

Resultater og konklusjoner

-For å unngå spredning og etablering av skadelige fremmede organismer fra komposterings- og biogassanlegg, er det avgjørende at råstoffet som kommer inn i anleggene ikke inneholder de skadelige fremmede organismer som man ikke kan fjerne gjennom behandlingsprosessen, sier Beatrix Alsanius, som er faglig leder av arbeidet.

Ifølge VKM, er det ikke mulig å trekke en generell konklusjon om hvor mange ganger en ranke eller madrass må vendes.

-Årsaken er at prosess- og anleggsforholdene varierer, og at presisjonsnivået for overvåking av prosessene er begrenset, forklarer Alsanius.

Med noen få unntak, er det lite sannsynlig at skadelige, fremmede organismer vil etablere seg i nye områder, hvis de spres fra komposterings- og biogassanlegg, ifølge VKM.

-Fremmede organismer fra råstoff som bare har vært utsatt for mesofile prosesser, det vil si moderate temperaturer, kan spre seg og etablere seg. Resultatet har lav usikkerhet, sier Alsanius.

Risikoreduserende tiltak


VKM har også vurdert tiltak som kan redusere risiko. VKM understreker at det generelt er viktig å unngå at svært forurenset materiale kommer inn i komposteringsprosessene.

-For å forebygge at de alvorligste skadegjørerne og patogenene overlever, kan man legge til før- og etterbehandling i de ulike metodene for omdanning av organisk materiale. Det gjelder spesielt for anaerob nedbrytning, sier Alsanius.

Organismer som kan utgjøre en risiko er knyttet til potet og løk. Kompost som inneholder materiale fra hager og parker, utgjør ingen plantehelserisiko hvis den har blitt forbehandlet på riktig måte, eller hvis komposten har blitt behandlet under modning.

-Uten for- eller etterbehandling kan slikt materiale utgjøre en risiko for plantehelse, hvis det brukes i jord- og hagebruk, understreker Alsanius.

Risikovurderingen er godkjent av VKMs faggruppe for plantehelse.

Prosjektgruppe

Prosjektgruppen bestod av:

Kontakt

Beatrix Alsanius

Medlem av faggruppen for plantehelse. Professor.

T: +46-767680496

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

T: 21 62 28 00
@: vkm@vkm.no

 

Postboks 222 Skøyen
0213 Oslo

Organisasjonsnummer:
983 744 516


Nettredaktør: Tanya Kristiansen
Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie