Risikovurderinger og andre publikasjonerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Mikrobiell økologi

Antimikrobiell resistens i avløpsslam og avløpsvann

Rapportnr: 2020:08

Bestilt: 18.02.2019

Publisert: 01.10.2020

Last ned hele rapporten arrow_downward

Hovedbudskap:

Vi har for lite kunnskap om hvordan rester av antimikrobielle midler og resistente bakterier påvirker dyr, mennesker og miljø. For å få mer data, mener VKM det kan være hensiktsmessig å etablere et nytt program for overvåking av resistente bakterier i renset avløpsvann og slam.

Det skriver Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) i en faglig vurdering av effekt av rensemetoder for avløpsvann- og slam, og utvikling av antimikrobiell resistens.

Vurderingen er gjort på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet, og er en oppdatering av en vurdering fra 2009.

Utvikling av resistens

Antimikrobiell resistens er en av vår tids største folkehelsetrusler. Eksponering for antimikrobielle stoffer er den viktigste pådriveren for utvikling av resistens.

Resistente bakterier og rester av antimikrobielle stoffer fra mennesker som får antibiotikabehandling, skilles ut til kloakk som går til et renseanlegg. Renseanleggene produserer renset avløpsvann og slam. Antimikrobielle stoffer og resistente bakterier som overlever rensingen, kan gjenfinnes i begge produktene.

Når slam brukes som jordforbedringsmiddel og gjødsel, kan resistente bakterier spres i dyrkbar jord, og dermed resirkuleres til matproduksjonskjedene. Resistente bakterier slippes også ut i elver, innsjøer eller fjorder med det rensede avløpsvannet, og kan resirkuleres til matproduksjonen herfra.

Mangler data

-Det er ingen tvil om at økologiske systemer blir påvirket av rester av antimikrobielle midler og resistente bakterier, men vi mangler forståelse av hvordan dette slår ut for dyr, mennesker og miljø, sier Yngvild Wasteson. Hun er faglig leder av prosjektgruppa.

Hun peker på at det er ulike synspunkter på hvilken betydning utslipp av rester av antimikrobielle midler og resistente bakterier fra renseanlegg har for utvikling av antimikrobiell resistens.

- Enkeltstudier indikerer at renset avløpsvann bidrar relativt lite til den totale eksponeringen som organismer i vannmiljøer og marine miljøer utsettes for. På den annen side blir ferskvannsmiljøer generelt sett på som et viktig reservoar for nye resistenskilder.

- Det ser ut til at det er uunngåelig med et visst omfang av antimikrobiell resistens i elver og sjøer som tar imot utslipp, sammenlignet med uberørte vannkilder, sier Wasteson.

En ny og omfattende studie fra Sverige, viser at bruk av avløpsslam på jordbruksmark over flere år kun ga mindre endringer av jordbakteriene. Det ble ikke funnet bevis for at bruk av behandlet avløpsslam økte mengden av resistente bakterier eller resistensgener i jorda.

Nytt overvåkingsprogram?

For å skaffe til veie mer data, forslår VKM å etablere et nytt overvåkingsprogram for resistente bakterier i avløpsvann og slam i Norge, som kan være parallelt med NORM og NORM-VET.

– Dagens overvåkingsprogram mangler registrering av resistens i miljøet slik at vi får dekket helheten mennesker, dyr, mat og miljø. Vi foreslår et «NORM-ECO» som kan fylle dette kunnskapshullet. Et nytt overvåkingsprogram innebærer imidlertid at vi trenger forskningsinnsats for å avklare en rekke spørsmål om vurdering av resistens i ikke-kliniske miljøer, sier Wasteson.

Risikovurderingen er godkjent av faggruppen for mikrobiell økologi.

Prosjektgruppen

Prosjektgruppen bestod av:

Yngvild Wastesonåpnes i nytt vindu - medlem av VKMs faggruppe for mikrobiell økologi (faglig ansvarlig)

Elisabeth Madslienåpnes i nytt vindu - medlem av VKMs faggruppe for mikrobiell økologi

Erik J. Joneråpnes i nytt vindu - medlem av VKMs faggruppe for mikrobiell økologi

Henning SørumPDF – ekstern ekspert, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Hege BlixPDF – ekstern ekspert, Universitetet i Oslo

Wolfgang UhlPDF – ekstern ekspert, Norsk institutt for vannforskning

Jakob OttosonPDF – ekstern ekspert, Statens livsmedelsverk

Siamak Yazdankhahåpnes i nytt vindu - VKM-sekretariatet

Tron Gifstadåpnes i nytt vindu - VKM-sekretariatet, prosjektleder

Faggruppen for mikrobiell økologi er faglig ansvarlig og godkjente rapporten.

Kontakt

Yngvild Wasteson

Leder av faggruppen for mikrobiell økologi og medlem av hovedkomiteen. Professor.

M: 47 02 49 64

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

T: 21 62 28 00
@: vkm@vkm.no

 

Postboks 222 Skøyen
0213 Oslo

Organisasjonsnummer:
983 744 516


Nettredaktør: Tanya Kristiansen
Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie