Kronikk: Skremmer folk unødig med fiskeråd

Skal folk følge kostråd fra to leger som advarer mot fisk ved å vise til enkeltartikler og egne forskningsfunn? Eller skal folk heller stole på store, systematiske kunnskapsoppsummeringer av helseeffektene av fiskekonsum?

Svaret bør være åpenbart.

Det har vært mange avisoppslag med advarsler mot fisk på middagstallerkenen og makrell på brødskiva i de siste månedene.

Vi mennesker har forurenset miljøet rundt oss gjennom mange tiår. Vi finner flere miljøgifter, i høyere mengder, i fisken enn i andre matvarer. Så langt er alle enige. Men forskning viser klart at fisk er bra for helsa, og det må man ta hensyn til når man gir råd om hva vi bør spise.

Det er ikke VKMs mandat å gi kostråd, det ligger til andre myndigheter. Men vi har gjort en omfattende analyse av nytte og risiko knyttet til spising av fisk, på oppdrag fra Mattilsynet (VKM 2022).

Så hvorfor lytte til VKM?

VKM-medlemmer er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet, de er habilitetsvurdert, og jobber tverrfaglig. VKM-medlemmer og sekretariat har bred og sammensatt kompetanse, også innen medisin, i tillegg til bl.a. toksikologi, epidemiologi, ernæring og risikovurdering. Ingen som deltok i denne vurderingen har bindinger til fiskeindustrien.

VKM har oppsummert norsk og internasjonal forskning som handler om helseeffekter av fiskekonsum. Fisken i studiene inneholder både miljøgifter og næringsstoffer. Vi har beregnet hvor mye næringsstoffer og miljøgifter man får i seg fra fisk og annen mat vi spiser i Norge.

Vi har vurdert et enormt evidensgrunnlag. Vi startet med over 26.000 artikler, hvorav over 300 ble detaljvurdert fordi de oppfylte inklusjonskriteriene i sammenheng. Og vi har trukket en konklusjon: Nytten nordmenn får av å spise fisk, er større enn mulige skader fra miljøgiftene i fisken.

Og ja, vi vet at fisken er betydelig kilde til miljøgifter i Norge, det er VKMs beregninger som viste at vi får i oss mer miljøgifter fra maten enn det som kan regnes som helt trygt.

Så hvordan kan VKM likevel konkludere med at fisk er bra for oss, når vi vet at fisken er en betydelig kilde til miljøgiftene?

Vi prøver oss på en forenklet forklaring: Det er særlig stoffgruppene PFAS dioksiner og dioksinlike PCB som kan være til bekymring. PFAS kan hemme immunsystemet hos barn, det vet vi fordi man måler lavere respons på barnevaksinene hos de barna som har mest PFAS i blodet. Men svakere immunsystem er en risikofaktor for sykdom, og ikke en sykdom i seg selv (EFSA 2020). Det er usikkert i hvilken grad risikoen for infeksjoner eventuelt øker når vi får i oss mer PFAS enn det som er satt som en trygg grense

Så er det sædkvaliteten: Dioksiner og dioksinlike PCB som gutter har fått i seg tidlig i livet kan redusere sædkvaliteten når de blir voksne (EFSA 2018). Men dette er bare én av mange faktorer som kan påvirke sædkvalitet. Datagrunnlaget viser ikke at dioksiner alene kan gjøre en mann steril. På grunn av usikkerheter rundt hvor toksiske PCB-er skal anses, er EFSA (den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet), i gang med ny oppdatering av risikovurderingen av disse stoffene. Den nye vurderingen er forventet i 2026.

Så er det næringsstoffene fisken gir oss: Fisk og sjømat er rik på næringsstoffer vi trenger, spesielt lange omega 3 fettsyrer, vitamin D, jod og selen. Dette er næringsstoffer det ellers kan være vanskelig å få i seg nok av gjennom kosten. Makrell er spesielt god kilde til lange omega 3 fettsyrer og vitamin D.

De 300 artiklene vi gikk igjennom i detalj ga et solid grunnlag for å si at fisk er bra for helsa. Vi fant god dokumentasjon for at fiskespising gir flere leveår. Det var også god dokumentasjon for at fisk beskytter mot hjerte-karsykdommer og demens, sykdommer som koster samfunnet dyrt hvert år. Dette understøttes av kunnskapsoppsummeringer gjort av uavhengige fagmiljøer i andre land.

Dette veier tungt sammenliknet med mulig helserisiko ved moderat overskridelse av tålegrensene for miljøgifter.

Vi vet mest om effektene av fisken for voksne, men studier viser også at fisken er gunstig for barna. Vi fant svært få enkeltstudier som viser negativ helseeffekt av fisk hos gravide eller barna de føder. Vi konkluderte i vår rapport med at det er sannsynlig at fisken beskytter mot blant annet for tidlig fødsel og lav fødselsvekt. Konklusjonene var ikke like sterke for andre helseutfall, men tendensen var også positiv for mentalutvikling, eksem og luftveissymptomer. Det er lite som tyder på helserisiko fordi mor eller barn har spist fisk.

Barns fiskespising handler ikke bare om næringsstoffer og miljøgifter, det handler også om å etablere kostvaner – å inkludere barnet i familiens kosthold og legge kostvaner som er gunstig i et livsløpsperspektiv. Mat har kvaliteter som kosttilskudd ikke har, og kostrådene omhandler matvarer, ikke enkeltstoffer og kosttilskudd.

At nytten er større enn risikoen drukner dessverre i nyhetssakene som fokuserer på farer. Og det skremmer forbrukerne.

De siste ukene og månedene har vi lest avisartikler der to leger fraråder folk, og spesielt barn, å spise fisk. Vi mener at grunnlaget for å fraråde noen å spise de vanligste fiskesortene på grunn av miljøgifter er tynt, og vi står trygt i vår hovedkonklusjon: Fordelene ved å spise fisk er større enn ulempene.

Vi er selvfølgelig enige i at miljøgifteksponeringen bør være så lav som mulig. Det oppnår vi ved å unngå mat med særlig høyt miljøgiftinnhold, som brunt krabbekjøtt, fiskelever, eller fisk som lever i spesielt forurensede områder. Dette er råd som Mattilsynet har gitt forbrukerne i årevis, blant annet på bakgrunn av beregninger fra VKM. Disse rådene gjelder fortsatt.

Det er også verdt å merke seg at vi får i oss langt mindre av disse miljøgiftene nå enn vi gjorde for bare tre tiår siden, da dagens foreldre ble født.

Rådet fra Helsedirektoratet om å spise to-tre fiskemiddager i uken har god støtte i forskningen.

Og hvis vi ikke stoler på solid forskning, hvem stoler vi på da?

Til orientering:

De fleste artiklene vi refererer til har vært publisert i Nettavisen og Amedias kanaler. VKM ønsket derfor denne kronikken publisert hos dem. Nettavisen/Norsk debatt ønsket en forenklet og kortere versjon, den ble publisert i deres kanaler 10. oktober.