Vurdering: Holdbarhet for norske egg

Dette er konklusjonen i en vurdering Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort.

Bakgrunn

Den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet (EFSA) vurderte holdbarheten for konsumegg i 2014, og EUs regelverk fastsetter i dag en maksimal holdbarhet på 28 dager. Mattilsynet har bedt VKM vurdere holdbarheten under norske forhold, for å vurdere om man kan tillate lengre holdbarhet for norske egg.

Konklusjoner

– Vi har konkludert med at det vitenskapelige grunnlaget for EFSAs 28-dagers holdbarhetsgrense ikke nødvendigvis gjelder for norske forhold, sier Taran Skjerdal, som har ledet arbeidet i VKM.

EFSA baserte sin vurdering på en høy forekomst av Salmonella Enteritidis og vertikal overføring, dvs. at Salmonella kan overføres fra høna direkte inn i egget før skallet dannes, men dette er ikke gyldig for norsk produksjon. Overvåking viser ekstremt lav forekomst av Salmonella i Norge, og vertikal kontaminering kan utelukkes (smitte fra høne til egg før egget legges). Andre aspekter fra EFSAs vurdering, som nedbrytning av barrierer i egget, temperatureffekt, enzymaktivitet, og bedervelsesorganismer, er fortsatt relevante.

Andre patogener enn Salmonella forekommer sjelden i norske eggproduksjon og vil uansett ikke vokse på grunn av lagringstemperatur og eggets egne forsvarsmekanismer. Det er begrenset datagrunnlag for antimikrobiell resistens (AMR), og det finnes ingen norske funn som tyder på AMR-overføring via egg.

Norsk forbrukeratferd ligner europeisk atferd, men nordmenn har en tendens til å lagre egg lengre. Likevel er forekomsten av sykdom knyttet til egg svært lav.

– Rå, ikke varmebehandlede egg lagret ved ≤12°C utgjør ingen helserisiko før dag 35, som er dagens norske holdbarhetsgrense. Mikrober som eventuelt kommer inn i egget kan ikke vokse på grunn av lav temperatur, høy pH i hviten og sterk enzymatisk antimikrobiell aktivitet, sier Skjerdal.

Metoder

Det ble brukt en kvalitativ metode som kombinerte:

• Gjennomgang av EFSAs vurdering fra 2014 og identifisering av underliggende forutsetninger.

• Litteratursøk om bakteriell kontaminering, enzymaktivitet, bedervelsesbakterier og antimikrobiell resistens.

• Analyse av forbrukeratferdsdata fra SafeConsume-prosjektet, inkludert 954 norske respondenter.

• Prediktiv mikrobiologi, basert på kjente grenseverdier for vekst/ikke-vekst for mikrober som er relevante i norskproduserte egg ved temperatur ved 12 grader eller lavere og ved pH i eggehviten under lagring.

VKM vurderte også:

• Stabilitet i eggbarrierer (kutikula, skallmembran, vitellinmembran) over tid.

• Forhold som gjør horisontal kontaminering fra skall til egginnhold mulig.

• Forskjeller i risikoprofil for Salmonella, Campylobacter, Listeria monocytogenes, Bacillus cereus og Staphylococcus aureus.

Arbeidet i VKM er utført av Faggruppen for hygiene og smittestoffer.

Om VKM

VKM leverer uavhengige vitenskapelige vurderinger om forhold som har betydning for miljøet og helsemessig trygg mat. VKM gir ikke råd eller tar stilling til hvordan risikoen skal håndteres, men kan utrede konsekvenser av ulike handlingsalternativer. Beslutninger om håndtering tas av oppdragsgiver.