Risikovurdering: Vanskelig å sikre god dyrevelferd for eksotiske fugler

Det er hovedkonklusjonen i en rapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).

Om lag 400 tropiske fuglearter og rundt 195 000 individer ble holdt som selskaps- og hobbydyr i Norge i 2023, men Stortingsmeldingen om dyrevelferd (Meld. St. 8 (2024-2025)) påpekte at det finnes begrenset kunnskap om fuglenes velferd.

Mattilsynet har bedt VKM om å vurdere velferden for 27 eksotiske fuglearter når de holdes som selskaps- og hobbydyr, med fokus på optimalt levemiljø, ernæring, aktivisering, tilsyn, stell og andre velferdsrelaterte faktorer.

Metoder

VKM har gått gjennom tilgjengelig vitenskapelig litteratur og andre relevante artikler og rapporter om de utvalgte artene, og vurdert velferdsbehov ved privat hold. VKM har også gjennomført en risikovurdering av velferdsutfordringene for hver art, og har i tillegg beskrevet ulike risikoreduserende tiltak.

VKMs funn

• Oppstallingsforhold med begrenset mulighet til naturlig flyveatferd utgjør en høy risiko for negativ velferd.

• Oppstalling i et romslig voliere (stor innhegning) kan dekke deler av fuglenes atferdsbehov, men fri flyving er nødvendig for å få utløp for naturlig flyveatferd.

• Klipping av flyvefjær hindrer bevegelse og naturlig atferd og gir svært dårlig velferd.

• Disse fuglene har behov for betydelig kognitiv og sosial stimulering. Å holde dem alene er svært skadelig for deres velferd. I de fleste tilfeller er oppstalling i riktig sammensatte flokker best.

• Et lite stimulerende fysisk miljø kan føre til kjedsomhet og kronisk stress, og det er høy risiko for redusert velferd for fugler som ikke har miljøberikelser. Hyppig utskifting og stor variasjon i miljøberikelser er svært viktig.

• Håndoppfostring av fugleunger gjøres for å sosialisere fuglene til mennesker. Håndoppfostring fratar imidlertid fuglene kontakt med foreldrene og muligheten til å utvikle essensielle sosiale ferdigheter. Dette øker faren for at de utvikler unormal atferd og gir dårlig fuglevelferd.

• Ensidig fôring med frø gir for mye kalorier og feilernæring, og utgjør en alvorlig velferdsutfordring. En balansert diett av pellets, supplert med frukt og grønnsaker, er best egnet til å dekke fuglenes ernæringsbehov.

«Vår vurdering viser at det er utfordrende å møte velferdsbehovene til alle 27 artene når de holdes som selskaps- og hobbydyr. I tillegg har syv av artene spesielt høy risiko for dårlig velferd i privat eie, og det er derfor tvilsomt om hvittoppkakadue, gultoppkakadue, rosenkakadue, edelpapegøye, brunkinntukan, tocotukan og vinnebbtukan er egnet som selskaps- og hobbydyr», sier Janicke Nordgreen, faglig leder av rapporten.

Det er mangel på studier for flere arter. VKM kan derfor ikke konkludere om grønnkinnparakitt, blåstrupeparakitt og praktrosella egner seg som selskaps- og hobbydyr.

Risikovurderingen er godkjent av VKMs faggruppe for dyrehelse og velferd.

VKM gir uavhengige vitenskapelige vurderinger om spørsmål som er relevante for mat og miljø. VKM gir ikke råd eller tar stilling til hvordan risiko skal håndteres.