Biologisk mangfold

Klimaendringer og påvirkning på økosystemet skog

Bestilt:

Rapportnr: 2022:15

Publisert: 29.04.2022

Hovedbudskap:

Klimaendringer vil føre til mer ekstremvær og skogskader, og endre norsk skog vesentlig i dette århundret. Større mangfold av trær og andre organismer kan gjøre skogen mer robust og motstandsdyktig overfor endringer.

Det er hovedbudskapet i en kunnskapsoppsummering som Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort for Miljødirektoratet.

Bakgrunn

Det meste av skogen i Norge er del av barskogbeltet som strekker seg fra Fennoskandia gjennom Sibir, Alaska og Canada. Skogene er formet av den boreale klimasonen som de vokser i. Boreal skog dekker nærmere 40 prosent av det norske landarealet.

Ettersom global oppvarming gjør seg mer gjeldende jo nærmere man kommer polområdene, er norsk skog utsatt for raske klimaendringer.

Model med nåværende borealskog i Norge sammenlignet med om 50-75 år fra nå

Dette har VKM gjort

VKM har vurdert og sammenfattet kunnskap om hvordan klimaendringer vil påvirke den økologiske tilstanden i norsk skog, og om det er forhold som gjør økosystemet mer sårbart eller mer motstandsdyktig mot klimaendringer.

Oppsummeringen er gjort på grunnlag av en omfattende gjennomgang av vitenskapelige studier, og dekker de fleste sidene ved skogøkosystemets struktur, blant annet biologisk mangfold, og funksjon, som for eksempel karbonlagring.

VKM har oppsummert effekter av endringer som er forårsaket av klima, og ikke av annen menneskelig aktivitet.

Resultater

-Basert på kunnskapen vi har i dag, vil norske skoger bli moderat til sterkt påvirket av klimaendringer frem mot utgangen av århundret. Graden av påvirkning avhenger av om klimagassutslippene fortsetter å øke, stabiliseres eller reduseres de neste årtiene, sier Kyrre Kausrud. Han har vært faglig leder av arbeidet.

På kort sikt, det vil si frem mot 2030 – 2050, kan en del positive og negative effekter av klimaendringer oppveie hverandre.

Gran kan for eksempel nyte godt av forlenget vekstsesong og mer nedbør. Samtidig ser den ut til å være spesielt sårbar for klimapåvirkninger. Gran tåler tørke og hetebølger dårlig, og er utsatt for en rekke insekter og soppsykdommer, som trolig vil øke i omfang med høyere temperaturer.

-Vi må derfor regne med en økning i skader på norske skogstrær, særlig gran, slik vi allerede har sett i en del granskoger på det europeiske kontinentet. Insektangrep og ulike sykdommer ser ut til å være det som vil forårsake mest død på etablerte trær. Det vil også være risiko for mer skogbrann og stormfellinger, sier Kausrud.

Det er sannsynlig at klimaendringer vil svekke skogøkosystemets evne til å lagre karbon. Årsaken er at nedbrytning av organisk materiale som finnes i jordsmonnet i boreale skoger, vil gå raskere når klimaet er varmere.

-Karbontapet kan reverseres med årene, men i mellomtiden er det et problem at mer oppvarming frigir mer drivhusgasser, og at våre viktigste treslag er sårbare nettopp for oppvarming.

-På lengre sikt, fra 2040-2060 og frem mot 2100, vil de negative effektene bli mer dominerende. Det gjelder særlig effekter av ekstremvær og skadegjørere, sier Kausrud.

Usikkerhet

Kausrud understreker at det er stor usikkerhet om konklusjonene.

- Oppvarmingen er sterkere, hurtigere og i større skala enn hva vi har sett tidligere. Derfor er sammenlikningsgrunnlaget fraværende, og spådommer om hvordan komplekse økosystemer oppfører seg tilsvarende usikre. Hvis endringene fortsetter i moderat pessimistisk takt, vil størstedelen av norsk skog ikke lenger være i den boreale klimasonen om 40 til 80 år. Det er vanskelig å se for seg hva som vil skje når så store områder kommer i en ny vegetasjonsklimatisk sone i løpet av levetiden for trær som i mange tilfelle allerede står der, sier Kausrud.

Utvikle mer robuste skoger

VKM peker på at variasjon og mangfold på alle trofiske nivåer kan bidra til å gjøre skogen mer robust. Det betyr å ha mange ulike arter av trær og andre planter, sopp og insekter, plante- og kjøttetere, og at skogen har trær med ulik alder.

-Tette, ensartede skoger ser ut til å være mer sårbare for ekstremvær og skadegjørere enn skoger med stort mangfold av trær og organismer. Stikkordet er resiliens, det vil si å redusere skogens sårbarhet og øke motstandskraften, sier Kausrud.

-Klimaendringer gjør at mange arter etter hvert vil befinne seg utenfor områdene hvor de klarer seg. Der kan de svekkes og dø ut, og biologisk mangfold går tapt. Samtidig vil områder som før var for kalde for disse artene, nå bli varme nok. Det er likevel ikke gitt at artene greier å spre seg dit og etablere seg på egen hånd. Derimot åpner dette for forvaltningsstrategier som det er verdt å utforske, avslutter Kausrud.

VKMs faggruppe for fremmede organismer og handel med truede arter er ansvarlig for rapporten.

foto:Julie Naglestad

Kontakt

Kyrre Kausrud

Medlem av faggruppen for biologisk mangfold. Dr.Scient.

M: 99 54 51 45

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

T: 21 62 28 00
@: vkm@vkm.no

 

Postboks 222 Skøyen
0213 Oslo

Organisasjonsnummer:
983 744 516


Nettredaktør: Tanya Kristiansen
Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie