Hovedbudskap:
Vi kan ikke utelukke at internasjonal handel med isbjørn fra Canada kan true artens overlevelsesevne.
Det er konklusjonen i en risikovurdering som Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort for Miljødirektoratet.
Bakgrunn
Canada er det eneste landet i verden som tillater kommersiell eksport av isbjørnprodukter. Norge er et av importlandene.
Det finnes 19 underbestander av isbjørn globalt. Ni av dem finnes bare i Canada, og fire delvis i Canada. Den canadiske bestanden utgjør to tredeler av verdens isbjørnbestand. Denne risikovurderingen gjelder for underbestander som ligger innen områder der det pågår jakt.
Den internasjonale konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill fauna og flora, CITES, har isbjørn på sin liste over arter som er sårbare for handel, eller som kan bli utrydningstruet hvis ikke handelen reguleres.
Risikovurderingen skal brukes til å vurdere om handel er en trussel mot isbjørnbestanden, og om det er grunnlag for å flytte isbjørn til listen over utrydningstruede arter som er strengest regulert i den norske CITES-forskriften.
Resultater
Den vitenskapelige kunnskapen om isbjørn i Canada tyder på at fire underbestander er i nedgang, to er stabile, én øker, mens det er ukjent status for de resterende seks.
- Internasjonal handel er ikke den største trusselen mot isbjørn, men markedet er betydelig, og det er usikkert om fangsten foregår på en bærekraftig måte, sier Eli Knispel Rueness. Hun er faglig leder for risikovurderingen.
Hun peker på at isbjørnen vil miste mye av sitt leveområde i årene som kommer, ifølge prognoser for det marine økosystemet i Arktis.
- Dermed vil det være uunngåelig med ytterligere nedgang i bestanden, fremholder hun.
Rueness peker på at det er stor usikkerhet ved alle beregningene av bestandsstørrelser.
- En årsak til det er at metoden for å måle bestander har endret seg. Derfor kan ikke resultatene sammenlignes med hverandre. En annen årsak er at bestandsmålinger i noen områder blir uført så sjelden at det er umulig å fange opp rask nedgang, sier Rueness.
Analyse av CITES´ handelsdata viser at det internasjonale markedet for handel med isbjørnprodukter endrer seg, både når det gjelder hvilke land som importerer produktene, og hvilke produkter som dominerer. I dag er Kina den største importøren.
Slik har VKM gått frem
VKM har gått gjennom tilgjengelig kunnskap om biologien og utviklingen til de canadiske isbjørnbestandene.
Ettersom isbjørnen er helt avhengig av økosystemet på havisen i Arktis, har VKM sett på ulike scenarioer for klimautviklingen i dette sårbare miljøet.
Vurderingen beskriver også utfordringer for overlevelse, som tap av leveområder og økt menneskelig aktivitet. VKM har evaluert kvaliteten på dataene som danner kunnskapsgrunnlaget for bestandsanslag, og usikkerhet knyttet til anslagene.
Risikovurderingen er godkjent av faggruppen for fremmede organismer og handel med truede arter (CITES).
VKMs rolle under CITES
VKM er Norges vitenskapelige myndighet under CITES. Det innebærer at vi har ansvar for
- å vurdere møtedokumenter i forkant av internasjonale CITES-møter
- å vurdere status for arter på liste I- hvor det er søkt om import/eksporttillatelse
- å vurdere effekter av import/eksport for artsgrupper på liste II
- å bistå Miljødirektoratet med å utarbeide listeforslag til regulering av arter
- å analysere handelsnivået for arter som finnes på norsk territorium (significant trade review)
Les mer om oppdraget her.
Prosjektgruppe
Prosjektgruppen har bestått av:
- Eli K. Rueness, medlem av VKMs faggruppe for fremmede organismer og handel med truede arter, CITES, faglig leder
- Hugo de Boer, medlem av VKMs faggruppe for fremmede organismer og handel med truede arter, CITES
- Katrine Eldegard, medlem av VKMs faggruppe for fremmede organismer og handel med truede arter, CITES
- Lars Robert Hole, medlem av VKMs faggruppe for fremmede organismer og handel med truede arter, CITES
- Maria G. Asmyhr, VKM-sekretariatet, prosjektleder
Kontakt
Andre populære artikler