Risikovurderinger og andre publikasjonerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk

Glykyrrhizinsyre i lakris – mulige helseeffekter for fostre og barn

Rapportnr: 2018: 09

Bestilt: 29.05.2017

Publisert: 08.05.2018

Last ned hele rapporten arrow_downward

Hovedbudskap:

Gravide som spiser lakris kan få i seg glykyrrhizinsyre, som ser ut til å kunne ha negative helseeffekter for fostre og langtidseffekter for barnet. Datagrunnlaget er for usikkert til å fastsette et nivå for hvor mye lakris gravide trygt kan spise.

Det er hovedbudskapet i en vurdering som Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort av helsefaren ved inntak av glykyrrhizinsyre. Glykyrrhizinsyre kommer fra planten lakrisrot, og gir den karakteristiske lakrissmaken. Glykyrrhizinsyre omtales også upresist som glykyrrhizin.

Tidligere fødsler

Flere finske studier har rapportert negative effekter på fosteret og langsiktige negative effekter på barnet som følge av at mor spiste mye lakris under svangerskapet.

En av studiene som VKM har gått gjennom, rapporterte at barn av mødre med høyt inntak av glykyrrhizinsyre under svangerskapet hadde kortere tid i mors liv og mer enn dobbelt så høy sjanse for å bli født for tidlig, det vil si før 37 uke av svangerskapet, enn barn av mødre med lavt inntak.

Effekter på barnas utvikling

Andre studier viste at i åtte-årsalderen hadde barn av mødre med høyt inntak av glykyrrhizinsyre under svangerskapet dårligere kognitive ferdigheter, mer oppmerksomhetsproblemer og høyere nivåer av kortisol i spytt enn barn av mødre med lavt inntak. Høyt nivå av kortisol i spytt kan gi uheldige helseeffekter, blant annet på hjernen. Det kan påvirke barnets utvikling.

Nok en studie viste at døtre av mødre med høyt inntak av glykyrrhizinsyre under svangerskapet var høyere og tyngre og var kommet lengre i pubertetsutvikling når de var 12 – 13 år enn døtre av mødre med lavt inntak.

Både jenter og gutter skåret lavere på intelligenstester og hadde dårligere hukommelse og oppmerksomhet etter høy eksponering for glykyrrhizinsyre.

Fødselsvekten til barnet eller blodtrykk hos mor ble ikke signifikant påvirket av høy eksponering for glykyrrhizinsyre, sammenlignet med lav eksponering.

Trygt nivå?

I disse studiene vil høyt inntak si 500 milligram glykyrrhizinsyre per uke eller mer. Det tilsvarer ca. 250 gram lakris per uke.

- 500 milligram per uke, dvs. ca. 71 milligram per dag, er den laveste dosen med en observert negativ effekt i disse humane studiene. Det er lavere enn hva som tidligere har blitt foreslått som et trygt nivå, som er 100 milligram per dag, sier Inger-Lise Steffensen. Hun har vært faglig leder av arbeidet.

Stor usikkerhet

Steffensen understreker at nivået på 500 mg per uke er usikkert på grunn av flere svakheter i studiene.

- Det er stor usikkerhet knyttet til forholdet mellom eksponeringsdosen, det vil si inntaket av glykyrrhizinsyre, og de observerte negative helseeffektene i disse studiene. Derfor kan vi ikke med sikkerhet fastsette et nivå for hvor mye glykyrrhizinsyre eller lakris gravide kan spise for at inntaket ikke skal påvirke fosteret eller barnet negativt, sier Steffensen.

VKMs faggruppe for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk er ansvarlig for vurderingen.

Kontakt

Inger-Lise Steffensen

Medlem av hovedkomiteen og leder for faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk.

T: 21 07 65 30

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

T: 21 62 28 00
@: vkm@vkm.no

 

Postboks 4404 Nydalen
0403 Oslo

Besøksadresse:

Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

Organisasjonsnummer:
983 744 516

 

Nettredaktør: Astrid Tvedt
Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie