Fremmede organismer og handel med truede arter (CITES)

Ferskvannslaks fra Sverige: risiko for biologisk mangfold og fiskehelse ved i utsetting i Norge

Bestilt:

Rapportnr: 2021:04

Publisert: 13.04.2021

 
Last ned hele rapporten arrow_downward

Hovedbudskap:

Import av laks via genbank er den minst risikofylte metoden for å innføre laks til Trysilvassdraget fra svensk side, men også denne metoden innebærer en viss risiko. Risikoen skyldes hovedsakelig følgeorganismer som parasitten Gyrodactylus salaris, krepsepest og ulike bakterier og virus.

Det konkluderer Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), som har vurdert risikoen for negative effekter på biologisk mangfold og økosystemer i Norge ved import av laks eller rogn fra Klaraälven i Sverige for utsetting i Trysilvassdraget. Vurderingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Bakgrunn

Etter at det ble anlagt kraftverk mellom laksens gyteområder i Trysilvassdraget og oppvekstområdene i innsjøen Vänern på svensk side, forsvant laksen fra den norske delen av vassdraget. Bakgrunnen for oppdraget er å bedre kunne vurdere muligheten for å reetablere laksebestanden på norsk side. Risikovurderingen er viktig fordi forekomsten av fremmede arter og sykdomsfremmende organismer og virus har utviklet seg forskjellig på svensk og norsk side i tiden etter at laksen kunne vandre fritt.

Ingen metode er helt trygg

VKM har vurdert tre ulike metoder for å innføre laksen. Metodene omfatter 1) import av rogn til et lokalt klekkeri i Norge, 2) import av rogn og etablering av en stamfiskbestand etter genbankmodellen, og 3) import av voksen svensk laks.

-Å innføre rogn og etablere en stamfiskbestand etter genbankmodellen er minst risikofylt, men risikoen for negative effekter på biologisk mangfold i Norge er likevel moderat for denne metoden. Risikoen ved bruk av de andre to metodene er moderat for import av rogn til lokalt klekkeri, og høy for import av voksen laks, sier Eva B. Thorstad. Hun har vært faglig leder av arbeidet.

-Man kan redusere sannsynligheten for å innføre en del sykdomsfremkallende organismer ved bruk av genbankmodellen, men ingen av metodene er helt trygg, understreker Thorstad.

Ingen av metodene vil i seg selv føre til reetablering av laksebestanden på norsk side. Thorstad opplyser at rognplanting og utsetting av laks i den norske delen av vassdraget bare vil gi en enveis nedvandring av fisk til den svenske delen.

-For å kunne reetablere laksebestanden på norsk side, må det åpnes for at voksen laks fritt kan vandre tilbake til gyteområdene. En toveis vandring av fisk mellom den norske delen av vassdraget og Vänern vil nødvendigvis øke risikoen for spredning av sykdomsfremmende organismer. En slik situasjon krever en egen risikovurdering, sier Thorstad.

Parasitten Gyrodactylus salaris

Den alvorligste konsekvensen av slik import vil være at parasitten Gyrodactylus salaris spres til norsk side av vassdraget. Parasitten er svært skadelig for laks og ble påvist på laks på svensk side av vassdraget i 2013.

-Hvis den kommer til Trysilvassdraget, kan den spres videre til andre norske vassdrag, påpeker Thorstad.

Viral hemorrhagisk virusseptikemi virus (VHSV) og Aphanomyces astaci som forårsaker krepsepest, er de to andre organismene som ifølge VKM kan ha alvorlige negative konsekvenser for biologisk mangfold og økosystemer, dersom de spres til Trysilvassdraget.

Bredspektret trusselbilde og høy usikkerhet

VKM har vurdert risiko for negative effekter knyttet til 26 ulike virus og organismer, inkludert fremmede arter som vannplanten vasspest, signalkreps og sebramusling. Vurderingene baserer seg på gjennomgang av tilgjengelig faglitteratur og kvalitative vurderinger av hver av de tre metodene. Noen av vurderingene er svært usikre. Det skyldes blant annet at det er begrenset overvåking og manglende kunnskap om sykdomsfremmende organismer og virus hos villaks og andre fisk i ferskvann.

-Det er også en overordnet usikkerhet ved at VKM bare kan vurdere det vi kjenner til som trusler i dag. Den største trusselen ligger kanskje i organismer vi ikke kjenner til og dermed ikke har vurdert, konkluderer Thorstad.

Vurderingen er godkjent av VKMs faggruppe for fremmede organismer og handel med truede arter (CITES) med supplering av medlemmer fra VKMs faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd.

Prosjektgruppen

Prosjektgruppen bestod av:

  • Eva Thorstadåpnes i nytt vindu, VKM-medlem i faggruppen for fremmede organismer og handel med truede arter (CITES) (faglig leder)
  • Gaute Velleåpnes i nytt vindu, VKM-medlem i faggruppen for fremmede organismer og handel med truede arter (CITES)
  • Tor Gjøenåpnes i nytt vindu, VKM-medlem i faggruppen for dyrehelse og dyrevelferd
  • Åse Helen GarsethPDF, ekstern ekspert fra Veterinærinstituttet
  • Snorre GullaPDF, ekstern ekspert fra Veterinærinstituttet
  • Håvard Lo,PDF ekstern ekspert fra Veterinærinstituttet
  • Tor Atle MoPDF, ekstern ekspert fra Norsk institutt for naturforskning
  • Martin Malmstrøm,åpnes i nytt vindu VKMs sekretariat, prosjektleder

Kontakt

Eva B. Thorstad

Medlem av faggruppen for fremmede organismer og handel med truede arter. Professor.

M: 91 66 11 30

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

T: 21 62 28 00
@: vkm@vkm.no

 

Postboks 222 Skøyen
0213 Oslo

Organisasjonsnummer:
983 744 516


Nettredaktør: Tanya Kristiansen
Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie