VKM-logo

Risikovurderingerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Genmodifiserte organismer

Endelig helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert mais 1507 x NK603 (EFSA/GMO/UK/2004/05)

Rapportnr: 2013: 35

Bestilt:

Publisert: 03.06.2005

Last ned hele rapporten arrow_downward

Hovedbudskap:

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har ikke identifisert helseskadelige eller endrede næringsmessige egenskaper ved genmodifisert mais 1507 x NK603 sammenliknet med konvensjonell mais.

Dette er en av hovedkonklusjonene i en risikovurdering utført av VKM på oppdrag for Mattilsynet og Miljødirektoratet.

Mais 1507 x NK603 er godkjent til import, videreforedling og til bruk som mat og fôr i EU.

Mais 1507 x NK603 er produsert ved konvensjonell kryssing av de to genmodifiserte maisene 1507 og NK603. I motsetning til konvensjonelle maissorter inneholder mais 1507 x NK603 til sammen tre gener fra tre vanlige jordbakterier, Bacillus thuringiensis, Streptomyces viridochromogenes og Agrobacterium tumefaciens.

De innsatte genene gjør at maisplantene produserer proteinene Cry1F, PAT og CP4 EPSPS. Proteinet Cry1F gjør plantene motstandsdyktig overfor enkelte skadeinsekter i sommerfuglordenen Lepidoptera, mens PAT- og CP4 EPSPS- proteinene gir plantene økt toleranse overfor bredspektrede ugrasmidler med virkestoffene glufosinat-ammonium og glyfosat.

Komparative analyser

Data fra feltforsøk i Chile og Europa indikerer vesentlig likhet mellom den genmodifiserte maisen 1507 x NK603 og konvensjonelle maissorter når det gjelder næringsinnhold og agronomiske egenskaper.

VKM konkluderer derfor med at genmodifiseringen i mais 1507 x NK603 ikke har medført endringer i egenskaper knyttet til vekst og utvikling hos maisplanten.

Helserisiko

Det er utført fôringsstudier på rotter med både mais 1507 og mais NK603. Ingen av studiene indikerte helseskadelige effekter av de to genmodifiserte maissortene.

Tilsvarende rottestudie er ikke utført med den kryssede maisen 1507 x NK603, men det er utført en fôringsstudie på broilere.

Fôringsstudien viste ingen forskjell på matinntak, vekst eller generell helse blant broilere som ble fôret med mais 1507 x NK603 sammenlignet med konvensjonelle maissorter.

Studier har ikke vist helseskadelige effekter av proteinene Cry1F, PAT eller CP4-EPSPS, eller at de kan utløse allergiske reaksjoner. Proteinene er ikke ansett som allergener. Enkelte studier har derimot indikert at noen typer Cry-proteiner potensielt kan forsterke andre allergiske reaksjoner (virke som adjuvans).

Ut i fra dagens kunnskap konkluderer VKM med at mais 1507 x NK603 er næringsmessig vesentlig lik konvensjonell mais, og at det er usannsynlig at de nye proteinene vil kunne øke helserisiko eller sjansen for allergier tilknyttet mat eller fôr produsert fra mais1507 x NK603.

Miljørisiko

VKM finner ingen tegn på at de introduserte egenskapene i 1507 x NK603 vil medføre økt risiko for spredning, etablering og invasjon av maisen i norsk natur, eller utvikling av ugraspopulasjoner på jordbruksarealer sammenlignet med konvensjonelle maissorter.

Norge er i utkanten av dyrkingsområdet for mais, dyrkingsomfanget er svært begrenset og mais har ingen ville slektninger i den europeiske flora som den kan krysse seg med. Risiko for utkryssing med dyrkede sorter vurderes til å være ubetydelig.

Ved foreskreven bruk av 1507 x NK603 antas det ikke å være risiko for negative effekter på målorganismer, ikke-målorganismer eller på abiotisk miljø i Norge.

Behandling av søknader om GMO og avledete mat- og fôrvarer i EU og Norge

Norge er gjennom EØS-avtalen tilknyttet EUs godkjenningsordning for genmodifiserte organismer og avledete produkter. Dette innebærer at Norge får alle GMO-søknader som gjelder godkjenning for omsetting i EU-området til behandling, og kan komme med innspill og kommentarer til søknadene i løpet av godkjenningsprosessen. I denne fasen av søknadsprosessen utarbeider VKM foreløpige risikovurderinger.

GMO-er som er godkjente for omsetting i EU kan i prinsippet omsettes i hele EØS-området. Norge har imidlertid gjennom EØS-forhandlingene sikret seg retten til å reservere seg mot omsetning av produkter også etter en vurdering av samfunnsnytte, bærekraft og etikk.

Når søknad om godkjenning blir sluttbehandlet i Norge, utfører VKM endelige risikovurderinger.

Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for Naturforvalting) har det overordnede ansvaret for behandling av søknader om utsetting av GMO i Norge.

Dette innebærer blant annet å koordinere søknadsbehandlingen, samt å foreta helhetlig vurdering og anbefaling til Miljøverndepartementet i forbindelse med norsk sluttbehandling av søknadene.

Direktoratet har ansvar for å vurdere miljørisiko ved utsetting av GMO, samt å vurdere produktets innvirkning på bærekraft, samfunnsnytte og etikk i henhold til genteknologiloven.

Mattilsynet er ansvarlig for å vurdere risiko for menneske- og dyrehelse ved utsetting av GMO i henhold til genteknologiloven og matloven. Mattilsynet forvalter i tillegg regelverk for avlede produkter fremstilt på grunnlag av GMO, samt landbruksfaglige vurderinger i henhold til eget sektorlovverk

Oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet

I forbindelse med forberedelse til implementering av EU-forordning 1829/2003 i norsk rett har Miljødirektoratet og Mattilsynet bedt VKM om å utarbeide endelige vitenskapelige risikovurderinger av alle GMOer og avledete produkter som er godkjent under i EU- forordning 1829/2003 eller EU-direktiv 2001/18.

Tidligere risikovurderinger av 1507 x NK603

Den genmodifiserte maishybriden 1507 x NK603 ble første gang vurdert av VKMs faggruppe for genmodifiserte organismer i 2005. Faggruppen utarbeidet da en foreløpig helserisikovurdering av 1507 x NK603 i forbindelse med EFSAs offentlige høring av søknaden.

Risikovurderingen ble publisert 18.10.2013

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM)

T: 21 62 28 00
@: vkm@vkm.no

 

Postboks 4404 Nydalen
0403 Oslo

Besøksadresse:

Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

Organisasjonsnummerr:
983 744 516

 

Nettredaktør: Astrid Tvedt
Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie