Risikovurderinger og andre publikasjonerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Fremmede organismer og handel med truede arter (CITES)

Eksport av vågehvalprodukter - risiko for bestanden

Rapportnr: 2019:10

Bestilt: 28.01.2019

Publisert: 02.07.2019

Last ned hele rapporten arrow_downward

Hovedbudskap:

Observasjoner av vågehval tyder på at bestanden har vært relativt stabil de siste 20 årene. Det ser ikke ut til at norsk eksport av vågehval har vært ødeleggende, konkluderer Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) i en ny risikovurdering. Mangelfullt datagrunnlag gjør at konklusjonen er usikker.

Vurderingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Kunnskapshull

Det er mange årsaker til at det er komplisert å forutse hvordan vågehvalbestanden vil utvikle seg. Vågehval lever lenge, de får få unger og er vanskelige å observere.

-I tillegg mangler vi grunnleggende kunnskap om vågehvalens flyttemønster, hvor den oppholder seg vinterstid, hva som truer den og hva den dør av. Vi vet for lite om endringer i forekomst og utbredelse, og om arveanlegg. Det er også usikkert hvordan miljøendringer i Arktis vil påvirke bestanden, sier Eli K. Rueness. Hun er faglig leder av arbeidet med analysen.

-Hvorvidt vi kan opprettholde konklusjonen i årene som kommer, avhenger av i hvilken grad vi får tettet kunnskapshullene, sier hun.

Slik har VKM gått frem

VKM har gått gjennom tilgjengelige data om biologi og om utvikling av vågehvalbestanden i de havområdene som Norge forvalter for hvalfangst. VKM har også undersøkt metoder som brukes for å observere hval. Det er disse metodene som brukes for å anslå bestanden, som igjen brukes til å sette fangstkvoter.

VKM har oppsummert de viktigste kjente truslene mot vågehvalens levedyktighet, og tidligere og nåværende praksis for forvaltning.

Med utgangspunkt i den samlede informasjonen, har VKM vurdert mulighetene for å forutse fremtiden for vågehvalbestanden i Atlanterhavet.

Norsk fangst av vågehval

I 1982 vedtok Den internasjonale hvalfangstkommisjonen et såkalt moratorium, det vil si en pause, for hvalfangst. Etter dette fikk også vågehvalen sterkest mulig beskyttelse under Konvensjonen for internasjonal handel med truede arter (CITES). Det betyr at all kommersiell handel med produkter av vågehval er forbudt. Norge har reservert seg mot både hvalfangstkommisjonens moratorium og mot CITES-listingen av vågehval, og utsteder hvert år en kvote for hvalfangst.

VKMs faggruppe for fremmede organismer og handel med truede arter (CITES) er ansvarlig for rapporten.

Kontakt

Eli K. Rueness

Medlem av faggruppen for fremmede organismer og handel med truede arter (CITES). Dr.Scient.

M: 99 22 59 24

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

T: 21 62 28 00
@: vkm@vkm.no

 

Postboks 222 Skøyen
0213 Oslo

Organisasjonsnummer:
983 744 516


Nettredaktør: Tanya Kristiansen
Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie