VKM-logo

Risikovurderingerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Tillsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk

Risikovurdering av inntaket av kumarin i den norske befolkningen

Rapportnr: 2010: 33

Bestilt: 05.06.2009

Publisert: 13.10.2010

Last ned hele rapporten arrow_downward

Hovedbudskap:

Det er en risiko for at storforbrukere av kanel får i seg for mye av stoffet kumarin, som kan gi skader i leveren. Det er hovedkonklusjonen i en risikovurdering som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har gjort på oppdrag for Mattilsynet.

Spesielt utsatt er små barn (1- og 2-åringer) som regelmessig spiser havregrøt med kanel og barn som jevnlig drikker kanelbasert te. Disse barna kan få i seg så mye kumarin at det kan gi grunn til bekymring for skadelige helseeffekter.

Også voksne som regelmessig spiser havregrøt med kanel, drikker kanelbasert te eller tar kanelbaserte kosttilskudd (kaneltabletter) kan overskride grensen for hva som anses som trygt.

Konsum av andre matvarer med kanel, som for eksempel pepperkaker og kanelboller, gir ikke grunn til bekymring selv i perioder hvor disse spises oftere.

Parfymert kosmetikk og kroppspleieprodukter antas også å være viktige kilder til kumarin både for voksne og barn. Det forligger imidlertid ikke nok data til at VKM kan vurdere hvilken betydning kumarineksponering fra kosmetikk har for den norske befolkningen.

Kumarin i kanel

Kumarin finnes naturlig i kanel og bidrar til å gi kanel den karakteristiske smaken og lukten. Stoffet finnes i varierende grad i forskjellige typer kanel. De to hovedtypene er Ceylonkanel (Cinnamomum zeylandicum) og Cassiakanel (Cinnamomum aromaticum). Cassiakanelen, som i dag er mest i bruk på det norske markedet, inneholder mer kumarin enn den mindre brukte Ceylonkanelen.

Denne risikovurderingen er utført av VKMs faggruppe for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk. En gjennomgang av vitenskapelig litteratur som faggruppen har foretatt, viser at kumarin kan være skadelig for leveren. Faggruppen understreker imidlertid at leverskader hos mennesker i all hovedsak er reversible. Det vil si at kroppen reparerer skadene når inntaket av kumarin reduseres.

Tolerabelt daglig inntak av kumarin

VKM har i denne risikovurderingen fastsatt et tolerabelt daglig inntak (TDI) for kumarin på 0,07 mg per kg kroppsvekt per dag. Tolerabelt daglig inntak sier noe om hvor mye et menneske kan få i seg daglig av et stoff gjennom et helt liv uten at det medfører helseskade.

Det tolerable daglige inntaket som VKM har fastsatt er litt lavere, men i samme størrelsesorden som det EFSA, EUs mattrygghetsorgan, fastsatte i sine vurderinger av kumarin fra 2004 og 2008 (TDI = 0,1 mg kumarin/kg kroppsvekt/dag). Årsaken til at VKM har fastsatt en noe lavere TDI enn EFSA, er at VKM har vektlagt andre studier i sin risikovurdering enn det EFSA har gjort.

Tabellen nedenfor viser hvor mye kanel ulike aldersgrupper kan ha på grøten og hvor mye kanelbasert te de kan drikke før tolerabelt dagelig inntak (TDI) av kumarin overskrides.

 Aldersgruppe

Antall gram kanel på grøten daglig før


TDI overskrides (en teskje kanel veier 2,7 g) 

Antall dl kanelbasert te daglig før TDI


overskrides  

 1-åringer

 0,2 g

 Ikke beregnet

 2-åringer

 0,3 g

 Ikke beregnet

 4-åringer

 0,4 g

 0,6 dl

 9-åringer

 0,7 g

 1,0 dl

 13-åringer

 1,2 g

 1,5 dl

 Voksne

 1,4 g

 1,9 dl

  

Kostholdsråd fra Mattilsynet

Mattilsynet har på grunnlag av risikovurderingen fra VKM gått ut med anbefalinger som sier at storforbrukere av kanel bør begrense inntaket.

Kontakt

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM)

T: 21 62 28 00
@: vkm@vkm.no

 

Postboks 4404 Nydalen
0403 Oslo

Besøksadresse:

Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

Organisasjonsnummerr:
983 744 516

 

Nettredaktør: Astrid Tvedt
Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie