Looking for English content? Try our English language search

Har du en krokodille i skapet?

Krokodiller, skilpadder og sjeldne planter – individer og produkter fra naturen omsettes både lovlig og ulovlig for milliarder hvert år. For mange arter er handelen en trussel mot overlevelse, den kan føre til utryddelse, og derfor er det viktig å regulere.

Avtalen for å regulere handel med truede arter ble opprettet i 1975: Konvensjonen for internasjonal handel med truede arter av vill fauna og flora - CITES.

CITES er en avtale for å regulere og overvåke kommersiell handel, og omfatter de fleste land (185). Konvensjonen dekker over 40 000 arter globalt, og målet er at handelen med truede og sårbare arter skal foregå på en bærekraftig måte som ikke skader ville populasjoner, og øker utryddingstrusselen.

I Norge er det Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) som vurderer hvordan handelen med truede arter kan påvirke artenes videre overlevelse. VKM er Norges vitenskapelige myndighet under CITES, og lager vurderingene for Miljødirektoratet, som er norsk forvaltningsmyndighet.

– Det føles viktig å jobbe med CITES fordi vi bidrar til et solid faglig grunnlag for forvaltningen av truede arter, sier Eli Knispel Rueness, som er medlem i VKMs faggruppe for CITES.

– Men det kan tidvis være faglig utfordrende at det er lite kunnskap tilgjengelig om artene som skal vurderes.

Gamle dyr, nye trusler

Krokodillene er beskyttet av CITES-konvensjonen, og det finnes 26 ulike arter innen ordenen Crocodylia. De fleste evolusjonære tilpasningene skjedde allerede for omtrent 200 millioner år siden, så krokodiller har sett omtrent like ut helt siden dinosaurene hersket på jorden. I dag er likevel omtrent halvparten av krokodilleartene truet av utryddelse. Hovedårsaken er tap av leveområder, men etterspørselen etter krokodilleskinn har også vært en stor trussel.

CITES-artene er fordelt på ulike lister («appendix») ut fra hvor streng regulering de trenger, og flere av krokodilleartene er dekket av den strengeste beskyttelsen. Det vil si at de er listet på Appendix I, hvor all kommersiell handel er forbudt. Resten av artene er listet på Appendix II, der handelen reguleres, og all import og eksport av både levende og døde individer, samt deler av dyrene og produkter, må rapporteres og loggføres.

Eksklusive vesker og sko

Mange vil ha vesker og sko av krokodilleskinn, og skinnet prises høyt. Øverst på lista over hvilke krokodilleprodukter som omsettes mest internasjonalt, er nettopp skinn og skinnprodukter.

Handelen med krokodilleskinn begynte sannsynligvis på 1800-tallet i USA, drevet av høy etterspørsel etter støvler og vesker etter borgerkrigen. I dag finner vi krokodilleskinnvesker og –sko hos mange av de store motehusene. Årlig eksporteres det i gjennomsnitt (2013-2022) 1,5 millioner skinn fra krokodiller (inkludert alligatorer, kaimaner og ekte krokodiller).

Krokodiller i Norge?

Ingen krokodiller lever naturlig i Norge eller Europa, men handel med krokodiller og krokodilleprodukter er fremdeles relativt vanlig. Det er forbudt å holde krokodiller som kjæledyr her til lands, så søknader om import/eksport med levende dyr er hovedsakelig tilknyttet dyreparker.

Den største mengden krokodilleprodukter som importeres til Norge er små skinnprodukter, som vesker og lommebøker.

Godt regulert handel

Nylig bestilte Miljødirektoratet en vurdering av hvordan internasjonal handel påvirker ville krokodillepopulasjoner, og spesifikt arter som er blitt importert til, eller eksportert fra Norge de siste ti årene. VKM har derfor gjort en vitenskapelig vurdering for 12 krokodillearter fra de to familiene Alligatoridae (alligatorer og kaimaner) og Crocodylidae (ekte krokodiller).

I vurderingen konkluderte VKM med at handel med disse tolv krokodilleartene utgjør liten trussel for de ville populasjonene.

– Den internasjonale forvaltningen av krokodiller har vært usedvanlig velorganisert gjennom flere tiår. Derfor utgjør ikke internasjonal handel en trussel i dag, selv for arter som er truet av andre grunner, som at leveområdene blir ødelagt, sier Eli Knispel Rueness, som har ledet arbeidet i VKM.

Handelen med krokodiller og krokodilleprodukter er velregulert, det finnes gode bevaringsstrategier, og det handles hovedsakelig med dyr fra krokodillefarmer som driver oppdrett. Det har også lykkes å få på plass krav om merking av skinn, noe som er effektivt i kampen mot ulovlig handel. Krokodillefarmene dekker dermed etterspørselen, og er med på å redusere antallet krokodiller som tas ut fra de ville populasjonene. VKM har ikke vurdert dyrevelferd og etikk ved krokodilleoppdrett.

Denne artikkelen er også publisert på forskning.no: Ny rapport om handelen med truede krokodiller: – Den internasjonale forvaltningen av krokodiller har vært usedvanlig velorganisert gjennom flere tiår

Cites: Temaside om internasjonal handel med truede arter - miljodirektoratet.no

Lenke til annonse CITES-ansettelse: Søker vitenskapelige eksperter til faggruppen for CITES - Vitenskapskomiteen for mat og miljø

Fakta

Konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill fauna og flora, CITES, skal sørge for at handel med truede arter og produkter fra disse reguleres på en måte som sikrer at artene ikke utryddes.

VKM er vitenskapelig myndighet i Norge, og ansvarlig for å utarbeide alle vitenskapelige vurderinger som er nødvendige for å kunne håndheve avtalen effektivt i Norge.