VKM-logo

Risikovurderingerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Genmodifiserte organismer

AV: Anne-Marthe Ganes Jevnaker, koordinator i VKMs faggruppe for GMO

SIST OPPDATERT: 12. oktober 2016

Gjennom avl og foredling har mennesket i flere tusen år endret arvemateriale hos dyr og planter ved å favorisere bestemte egenskaper. Et eksempel er de mange forskjellige hunderasene som er avlet frem. I dag kan vi endre arvematerialet til dyr og planter ved hjelp av det vi kaller genteknologi. Vi kan flytte egenskaper over artsgrenser som ikke lar seg krysse med tradisjonelle metoder.

Genteknologi er basert på at vi kan endre arvestoff ved hjelp av ulike teknikker i laboratoriet. En genmodifisert organisme (GMO) er altså en levende organisme som har fått arvestoffet endret ved hjelp av genteknologi. En genmodifisert organisme kan være en plante, et dyr eller en bakterie.

I prinsippet kan alle levende organismer genmodifiseres. For eksempel kan et gen fra en bakterie settes inn i en mus eller en plante.

GMO deles i tre hovedkategorier, avhengig av hvordan arvestoffet er endret:

1

Organismer som har fått tilsatt gener fra en annen art (transgen)

2

Organismer som har fått tilsatt gener fra en annen art (transgen)

3

Organismer som har fått tilsatt gener fra en annen art (transgen)

Hva kan vi bruke genmodifiserte organismer til?

  • Landbruk

    Genmodifisering i landbruk brukes i dag hovedsakelig i planteproduksjon, der den kommersielle dyrkingen domineres av genmodifiserte sorter av mais, soya, bomull og oljeraps. Europeiske forskere har også i lengre tid jobbet med å utvikle genmodifiserte potetsorter.

    Hensikten med genmodifiseringen har i de fleste tilfeller vært å tilføre planten nye dyrkingsegenskaper. De fleste genmodifiserte plantene er motstandsdyktige mot ugrasmidler og skadeinsekter.

  • Havbruk og akvakultur

    Genmodifisering i landbruk brukes i dag hovedsakelig i planteproduksjon, der den kommersielle dyrkingen domineres av genmodifiserte sorter av mais, soya, bomull og oljeraps. Europeiske forskere har også i lengre tid jobbet med å utvikle genmodifiserte potetsorter.

    Hensikten med genmodifiseringen har i de fleste tilfeller vært å tilføre planten nye dyrkingsegenskaper. De fleste genmodifiserte plantene er motstandsdyktige mot ugrasmidler og skadeinsekter.

  • Medicinsk forskning

    Genmodifisering i landbruk brukes i dag hovedsakelig i planteproduksjon, der den kommersielle dyrkingen domineres av genmodifiserte sorter av mais, soya, bomull og oljeraps. Europeiske forskere har også i lengre tid jobbet med å utvikle genmodifiserte potetsorter.

    Hensikten med genmodifiseringen har i de fleste tilfeller vært å tilføre planten nye dyrkingsegenskaper. De fleste genmodifiserte plantene er motstandsdyktige mot ugrasmidler og skadeinsekter.

  • Industri

    Genmodifisering i landbruk brukes i dag hovedsakelig i planteproduksjon, der den kommersielle dyrkingen domineres av genmodifiserte sorter av mais, soya, bomull og oljeraps. Europeiske forskere har også i lengre tid jobbet med å utvikle genmodifiserte potetsorter.

    Hensikten med genmodifiseringen har i de fleste tilfeller vært å tilføre planten nye dyrkingsegenskaper. De fleste genmodifiserte plantene er motstandsdyktige mot ugrasmidler og skadeinsekter.

Er genmodifiserte organismer tillatt i Norge?

I Norge er fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer strengt regulert. Det er først og fremst to lover som gjelder: genteknologiloven og matloven.

enteknologiloven regulerer fremstilling og bruk av levende genmodifiserte organismer, for eksempel planter til dyrkning, import av spiredyktige frø til mat og fôr, og forsøksdyr i laboratoriet Denne loven skal sikre at produksjon og bruk av genmodifiserte organismer skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte. Produksjon og bruk skal være i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling, og må ikke være skadelig for helse eller miljø.

Matloven regulerer bruk av mat og fôr fremstilt fra genmodifiserte materiale. Det vil si produkter som ikke inneholder levende materiale, som for eksempel oljer eller mel.

Produkter som er laget fra genmodifiserte råvarer og som ikke er mat eller fôr, reguleres verken av matloven eller genteknologiloven og kan derfor importeres fritt. Det gjelder for eksempel biodrivstoff fra genmodifiserte råvarer og klær fra genmodifisert bomull.

Genmodifiserte organismer i laboratorier

Innen medisin, helse og annen industri var det i 2010 ca. 200 anlegg, inkludert laboratorier, som var godkjent for fremstilling og bruk genmodifiserte organismer. De var godkjent til såkalt innesluttet bruk. Innesluttet bruk krever bruke av fysiske barrierer, eventuelt i kombinasjon med biologiske og/eller kjemiske barrierer, for å hindre at de genmodifiserte organismene har kontakt med mennesker og miljø.

Genmodifisert organismer i matproduksjon

Så langt er det ikke noe av maten i Norge som er genmodifisert.

Hva gjør VKM når det gjelder GMO?

Før myndighetene i EU og i Norge kan godkjenne produksjon av en genmodifisert organismer eller salg av mat eller fôr som stammer fra en genmodifiserte organisme, skal det gjennomføres en helse- og miljørisikovurdering. Det vil si en vurdering av hvilke konsekvenser en godkjenning av den genmodifiserte organismen kan få for miljøet og for helsa til mennesker og dyr.

Når et selskap søker om godkjenning av en genmodifisert organisme, sendes søknaden til kompetente myndigheter i et medlemsland i EU. Medlemslandet videresender søknaden til EUs myndighet for næringsmiddeltrygghet – European Food Safety Authority, EFSA. EFSA sender søknaden på tre måneders offentlig høring i EU- og EØS-landene. Norge kan delta i høringsrunden og kan gi innspill til søknaden. VKM vurderer da søknaden på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet, og utarbeider innspill til EFSA. EFSA utarbeider en risikovurdering basert på dokumentasjon fra søker, innspill fra medlemslandene og uavhengig, vitenskapelig litteratur. Risikovurderingen oversendes EU-kommisjonen som vitenskapelig bakgrunn for å godkjenne eller forby den genmodifiserte organismen. Hvis en genmodifisert organisme godkjennes i EU, ferdigstiller VKM en separat risikovurdering på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet.

VKMs risikovurderinger av genmodifiserte organismer er basert på uavhengig, vitenskapelig forskning, og dokumentasjon som er sendt inn fra selskapet som søker om å få en genmodifisert organisme godkjent. Søker er pålagt å legge frem dokumentasjon som tilfredsstiller retningslinjer fra EFSA. VKM vurderer kvaliteten på dokumentasjonen.

VKM vurderer helse- og miljørisiko. VKM skal ikke vurdere etikk, bærekraft eller samfunnsnytte. Det har Bioteknologirådet ansvar for >lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu

VKM har gjort over 160 risikovurderinger av genmodifiserte organismer som er søkt godkjent i EU og eventuelt senere i Norge. De fleste gjelder planter.

Her kan du se oversikt over GMO-risikovurderinger som VKM har gjort >

Still oss spørsmål eller kommenter innlegget

Kommentarer

    Du må være logget inn for å få kommentere

    Lukket for flere kommentarer

    300

    NØKKELORD:

    Genmodifiserte organismer,Trygg mat

    Siste fra VKM

    Alle risikovurderinger

    Slik vurderer vi risiko

    Å vurdere risiko betyr å vurdere sannsynligheten for at en identifisert fare fører til skade, og hvor alvorlig skaden er. 

     

    Uavhengig og tverrfaglig

    Medlemmene er faglig uavhengige og deltar i kraft av sin ekspertise. De representerer ikke institusjonen de er ansatt ved eller andre interesser.

    Ingen kan instruere komiteen eller sekretariatet i faglige spørsmål.

     

    Bilde av pil

    Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM)

    T: 21 62 28 00
    @: vkm@vkm.no

     

    Postboks 4404 Nydalen
    0403 Oslo

    Besøksadresse:

    Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

    Organisasjonsnummerr:
    983 744 516

     

    Nettredaktør: Astrid Tvedt
    Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie