Vurdering av nytte og risiko ved å bruke kaliumklorid som salterstatter i produksjon av matvarer

VKM har vurdert hva det vil bety for befolkningens helse dersom man øker mengden kaliumklorid i matvarer på bekostning av koksalt.

VKM har også vurdert om risikoen for smitte gjennom mat øker dersom man erstatter koksalt (natriumklorid) med kaliumklorid i produksjon av matvarer.

- Vår konklusjon er at dersom man øker mengden kaliumklorid i matvarer vil andelen nordmenn som får økt risiko for helseskader trolig være langt større enn andelen som har nytte av mer kaliumklorid, sier Jan Alexander, leder av Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

I tillegg til helse, har VKM vurdert om risikoen for smitte gjennom mat øker dersom man erstatter koksalt (natriumklorid) med kaliumklorid. Koksalt har bakteriehemmende effekt dersom konsentrasjonene er høye nok.

- Saltkonsentrasjonene som brukes i matproduksjon er stort sett for lave til å ha bakteriehemmende effekt. Kaliumklorid har samme effekt som vanlig salt. Derfor vil smitterisikoen ikke øke dersom man erstatter vanlig salt med kaliumklorid i produksjon av matvarer, sier Alexander.

VKM har ikke vurdert hva det vil bety for folkehelsen dersom man tilsetter mindre salt (natriumklorid) i matvarer.

Saltinntak i Norge

Nordmenn får i seg omtrent dobbelt så mye salt (natriumklorid) som det som helsemyndighetene anbefaler. Det er vitenskapelig dokumentert at inntak av salt øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, kreft i magesekk og tykk- og tynntarmskreft. Norske myndigheter arbeider derfor for at befolkningen skal få i seg mindre salt.

Mer enn 75% av saltet vi får i oss gjennom maten kommer fra industrifremstilte matvarer. Det finnes stoffer som kan erstatte salt i matproduksjon. Kaliumklorid er et slikt stoff.

Britiske helsemyndigheter fraråder bruk av kalium og andre salterstattere. Årsaken er at de ønsker at forbrukeren heller venner seg til å like mindre salt mat. Britiske myndigheter ønsker dessuten å unngå tilsetningsstoffer som kan ha andre effekter på helsen.

Den norske matvarebransjen har etterspurt norske myndigheters vurderinger og holdninger til bruk av salterstattere i produksjon av næringsmidler.

Mattilsynet har bedt VKM om en vurdering av nytte og risiko av å bruke kaliumklorid som erstatning for vanlig salt i matproduksjon.

Kalium

Kalium er et mineral som er nødvendig for å regulere og opprettholde væskebalansen i kroppen og for at nerver, muskler og nyrer skal fungere normalt.

Norske menn får i gjennomsnitt i seg 4,3 gram kalium per dag gjennom kosten. Norske kvinner får i gjennomsnitt i seg 3,4 g. Alle nordmenn får ikke i seg så mye kalium som norske helsemyndigheter anbefaler, som er 3,1 gram for kvinner og 3,5 gram for menn.

Kalium dannes ikke i kroppen og må tilføres via mat og drikke. Dersom man følger myndighetenes anbefaleringer om et variert kosthold, vil man normalt få i seg nok kalium. Helsedirektoratet anbefaler at nordmenn spiser mer av en rekke kaliumrike matvarer.

Gode kilder til kalium i det norske kostholdet er grønnsaker, poteter, frukt og bær, melk og melkeprodukter, kjøtt og kjøttprodukter, brød og kornvarer. Linser, bønner, tørket frukt og nøtter har et høyt innhold av kalium.

For mye og for lite kalium

Både for mye og for lite kalium påvirker den elektriske aktiviteten i cellene og kan forårsake hjertearytmier, slapphet og muskelsvekkelse. Hjertearytmier er når de elektriske impulsene i hjertet ikke fungerer normalt og får hjertet til å slå for fort, for langsomt eller uregelmessig.

For lite kalium kalles hypokalemi, for høy konsentrasjon av kalium kalles hyperkalemi.

Nytte av mer kalium

Basert på forskningen som finnes, konkluderer VKM med at dersom voksne får i seg minst 3,5 g kalium per dag vil det mest sannsynlig føre til at færre får hjerneslag. Mer kalium i maten vil mest sannsynlig også ha en gunstig virkning på blodtrykket hos personer med høyt blodtrykk. I Norge er det om lag 13 000 personer som får akutt hjerneslag hvert år.

VKMs beregninger viser at 59% av kvinnene og 30% av mennene hadde et inntak av kalium under 3,5 g per dag.

Risiko av mer kalium

Basert på forskningen som finnes, mener VKM at den friske delen av befolkningen med gjennomsnittlig inntak av kalium trygt kan få i seg 3,0 g kalium ekstra hver dag uten at det vil utgjøre noen helserisiko. For barn må dette justeres ut i fra energiinntak

Det er imidlertid mange grupper som er sårbare for kalium.

• Pasienter med alvorlig nyresykdom er spesielt sårbare for høyt inntak av kalium.
• Andre sårbare grupper omfatter pasienter med mild eller moderat nyresvikt, pasienter med hjertesykdom eller diabetes og pasienter som bruker legemidler som øker risikoen for å få for høyt nivå av kalium i plasma (hyperkalemi).
• Barn under ett år, eldre fra 85 år og personer som driver anstrengende fysisk aktivitet er også sårbare grupper.
• For personer med nedsatt nyrefunksjon kan selv små økninger i inntak av kalium føre til hyperkalemi.

VKM konkluderer med at andelen personer som vil få økt risiko for negative helseeffekter ved en økning av kalium i industrielt produsert mat er langt større enn andelen av personer som kan ha nytte av det.

Basert på forskningen og dataene som finnes, kan VKM ikke si nøyaktig hvor mange mennesker dette gjelder. VKM har heller ikke kunnet vurdere hvor stor risikoen vil kunne være.

Smitterisiko

VKM har også vurdert om risikoen for overføring av smitte øker dersom man erstatter natriumklorid med kaliumklorid i produksjon av matvarer.

Natriumklorid kan virke konserverende (bakteriehemmende) når konsentrasjonene blir høye nok. For at natriumklorid skal virke konserverende, må man imidlertid opp i konsentrasjoner i området 5 til 15%. De fleste industrielt fremstilte matvarer inneholder mindre enn 1,5% natriumklorid. Det er for lavt til å ha en konserverende effekt.

Kaliumklorid har samme konserverende effekt som natriumklorid. Kaliumklorid har samme effekt som natriumklorid. Derfor vil smitterisikoen ikke øke dersom natriumklorid erstattes helt eller delvis med kaliumklorid i produksjon av matvarer.

Gjennomføring av oppdraget

VKM har gjennomgått og vurdert tilgjengelig forskning og data på de aktuelle områdene. VKM har brukt de nasjonale kostholdsundersøkelsene til å beregne hvor mye kalium folk vil få i seg dersom man helt eller delvis erstatter vanlig salt (natriumklorid) med kaliumklorid i matvarer.

Hovedkomiteen i VKM er ansvarlig for denne vurderingen.