Hovedbudskap:
Import og utsetting av svenske stokkender til jaktformål kan ha uheldige følger for norsk biologisk mangfold, vannkvalitet og for endenes helse og velferd. Jo flere ender vi setter ut, desto større er sannsynligheten for negative konsekvenser.
Det er hovedbudskapet i en risikovurdering som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har gjort på oppdrag for Miljødirektoratet og Mattilsynet.
Biologisk mangfold
VKM peker på en rekke negative konsekvenser av å importere og sette ut ender til jaktformål, både for biologisk mangfold og miljø og for de utsatte endenes ve og vel. Hvor omfattende og alvorlige konsekvensene kan bli, avhenger av antall ender som settes ut, ifølge Eli Rueness, som har ledet arbeidet.
- Det er en risiko for at tamme og ville stokkender vil pare seg med hverandre. På lengre sikt kan det ha negative genetiske konsekvenser, som for eksempel at endenes egenskaper endres slik at de klarer seg dårligere i naturen. Både ville stokkender og rødlistede gressender kan bli utsatt for dette, forklarer Rueness.
VKM konkluderer også med at det er risiko for at vannkvaliteten i områdene hvor endene settes ut, kan bli dårligere. Årsaken er at endene vil gi mer utslipp av ekskrementer i vann, som igjen kan påvirke oksygennivået i vannet. Alvorlighetsgraden øker med antall fugler som settes ut, og med antall år på rad som ender blir satt ut ved det samme vannet.
Dyrehelse
- Det er risiko for at endene har med seg smittsomme sykdommer, som for eksempel fugleinfluensa. Sannsynligheten for at det vil skje er lav, men konsekvensene er alvorlige hvis smitten først spres til Norge, sier Rueness.
VKM konkluderer med at det er høy risiko for redusert dyrevelferd for endene som settes ut.
- Dødeligheten hos disse endene er målt til å være høyere enn hos ville ender. De dør av frost, sult, feilernæring og fordi de blir spist av rovdyr. Høy dødelighet reduserer risikoen for negative konsekvenser for biologisk mangfold, men det er sannsynlig at endene lider før de dør, fremholder Rueness.
Kunnskapshull
Det er stor mangel på kunnskap om konsekvenser av å sette ut stokkender. For å bøte på det, foreslår VKM tiltak som genetisk kartlegging av alle ender som skal settes ut, merking for å finne ut mer om mobilitet og atferd og rutinemessige vannprøver.
Det kan også settes inn tiltak for å redusere dødelighet og omfang av skadeskyting.
Bakgrunn
Stokkender fra oppdrettere i Sverige er i flere år blitt innført til Norge. Endene blir satt ut i naturen for at det skal jaktes på dem. Etter at forskrift om fremmede organismer trådte i kraft 1. januar 2016, stilles det krav om at den som vil innføre og sette ut stokkender til jakt må ha tillatelse fra myndighetene.
Miljødirektoratet trenger en vitenskapelig vurdering av risiko for uheldige følger for biologisk mangfold som grunnlag for å behandle søknader om innførsel og utsetting av stokkender.
VKMs faggruppe for fremmede organismer og handel med truede arter (CITES) er ansvarlig for risikovurderingen.
Risikovurderingen ble publisert 15.06.2017
Kontakt
Andre populære artikler