Hovedbudskap:
Bruk av gjødselvarer som inneholder tungmetaller og arsen kan føre til at vi over tid får mer av slike stoffer i næringskjeden. Økning av arsen, kadmium, bly og kvikksølv er spesielt uønsket.
På grunn av mangelfulle data er det usikkert hvor stor en eventuell belastning av stoffene vil bli, og det er viktig å følge med på utviklingen.
Det er hovedbudskapet i en risikovurdering som VKM har gjort på oppdrag fra Mattilsynet.
Arsen, kadmium, krom, kobber, bly, kvikksølv, nikkel og sink finnes i jorda og som forurensing i gjødselvarer. Når gjødselvarer med disse stoffene tilføres jorda over flere år, kan stoffene hope seg opp og lagres i jorda. Det kan ha negative konsekvenser for miljøet og for helsa til dyr og mennesker.
På fagspråk brukes betegnelsen «potensielt toksiske elementer».
Hva har VKM gjort?
VKM har vurdert konsekvenser av å bruke ulike gjødselvarer som inneholder potensielt toksiske elementer. Gjødselvarer som inngår i vurderingen er mineralgjødsel, husdyrgjødsel fra storfe, gris, fjørfe og hest, biorest basert på matavfall, og en blanding av husdyrgjødsel og matavfall og fiskeslam.
VKM har også vurdert dagens grenseverdier i gjødselvareforskriften kvalitetsklasse II og sammenlignet mot resultatene for de ulike gjødselvarene.
Bruken er vurdert ut fra scenarioer som er representative for norske jordbruksområder med ulike jordegenskaper, nedbør og konsentrasjon av stoffene i dagens jordbruksjord.
VKM har vurdert konsentrasjoner i dag og i et 100-års perspektiv.
VKM har også vurdert dagens grenseverdier i gjødselvareforskriften for jordblandinger, og kvalitetsklasse 0 og II som er sammenlignet med grenseverdien for EU-godkjente vekstmedier, opp mot bruk for egenproduksjon av grønnsaker og urbant landbruk.
Resultater
Ifølge VKM kan bruk av gjødselvarer som inneholder potensielt toksiske elementer føre til at vi over tid får mer av stoffene i miljøet.
-Vi har anslått at konsentrasjoner av kobber, kvikksølv, bly og sink vil øke ved bruk av flere av gjødseltypene vi har vurdert, og i mange regioner, sier Trine Eggen. Hun har vært faglig leder for arbeidet.
-Beregningene viser at kvikksølvnivået i miljøet kan øke. Det er ikke ønskelig, hverken med tanke på helsa til husdyr eller mennesker, sier Eggen.
Hun peker på at vi mangler kunnskap om omdanning til metylkvikksølv og opphopning i næringskjeden.
-Det er knyttet spesielt stor usikkerhet til modellering av kvikksølv, sier hun.
Eggen peker også på at mer bruk av gjødsel med opphav fra akvakultur og marine produkter, trolig kan føre til et høyere innhold av arsen i miljøet.
-Organisk arsen er lite giftig, men vi mangler kunnskap om omdanning av organisk til mer giftig uorganisk arsen i miljøet, legger hun til.
-Ettersom den norske befolkningen allerede er høyt eksponert for arsen, kadmium og bly fra kosten, er det ikke ønskelig med en ytterligere økning av disse stoffene, sier Eggen.
Når det gjelder dyrefôr, er dagens nivå av de giftigste stoffene – kadmium, kvikksølv og bly -generelt langt under nivåene som anses å være en risiko for dyrehelse.
Ifølge VKMs beregninger, vil bruk av gjødselvarer med potensielt toksiske elementer kunne føre til at kobberinnholdet i beiteplanter øker til et helseskadelig nivå for sau på beite. Det gjelder i et 100-årsperspektiv og spesielt for Hedmarksbygda Stange og alunskiferområder.
Tilførsel av grisegjødsel kan øke kobbernivået i beitegras ytterligere.
Usikkerhet
Mangel på kunnskap gjør at resultatene er usikre. Det er blant annet få tilgjengelige analyser om dagens konsentrasjoner av potensielt toksiske elementer i jord, overflatevann og avlinger. Prøvetaking og prosedyrer for analyser er ikke harmonisert. Det finnes bare noe få analyser som rapporterer om dagens konsentrasjon av potensielt toksiske elementer i gjødsel.
Det er spesielt stor usikkerhet i vurdering av arsen, krom og kvikksølv, hvor det er lite kunnskap om tilstedeværelse og skjebnen til ulike spesieringer av stoffene.
-Det er behov for mer data om tungmetaller og arsen både i landbruksjord, i overflatevann og i gjødselvarer. Gode risikovurderinger er helt avhengig av godt datagrunnlag, sier Eggen.
Risikovurderingen er godkjent av VKMs faggruppe for fôr.