Hovedbudskap:
Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har på oppdrag fra Mattilsynet vurdert mulig helsefare knyttet til utlekkingsnivåer og eksponering for metallene nikkel, kobolt, sink, jern, kobber og mangan fra keramiske produkter. Saken er behandlet av VKMs Faggruppe for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk (Faggruppe 4).
VKM utførte i 2004 en risikovurdering av mulig helsefare relatert til utlekking av tungmetallene bly, kadmium og barium fra keramiske produkter (dok.nr 04/403).
På bakgrunn av denne vurderingen fastsatte Mattilsynet i 2005 et nasjonalt regelverk med strengere grenseverdier for utlekking av bly og kadmium fra keramikk enn det EU opererer med.
Det ble samtidig fastsatt en nasjonal grenseverdi for utlekking av barium. Det finnes ikke harmoniserte internasjonale grenseverdier for utlekking av andre metaller som også blir bruk til å sette farge på glasuren på keramiske produkter.
VKMs faggruppe 4 har derfor nå, på oppdrag fra Mattilsynet, gjort en risikovurdering av utlekking av metallene nikkel, kobolt, sink, jern, kobber og mangan fra keramikk. Vurderingen er basert på en undersøkelse utført ved Næringsmiddeltilsynet i Oslo i 2003, hvor utlekkingsnivåene av ulike metaller fra keramiske gjenstander ment for direkte kontakt med næringsmidler ble analysert.
I vurderingen er de estimerte inntakene av de aktuelle metallene fra keramiske produkter basert på mediant (som tilsvarer omtrent gjennomsnittlig) og høyeste utlekkingsnivå for de respektive metallene påvist i undersøkelsen fra 2003.
De estimerte inntakene har så blitt sammenlignet med tolerable inntak fastsatt i vurderinger utført av ulike internasjonale organisasjoner som EUs vitenskapelige komité for mat (SCF), Verdens helseorganisasjon (WHO), samt ekspertgrupper underlagt Nordisk Ministerråd, og også det engelske mattilsynet, UK Food Standards Agency.
Inntaksberegningene er basert på at en person drikker en liter væske fra den samme keramiske gjenstanden hver dag, og det er tatt hensyn til tilførsel av metallene fra matvarer og andre kilder. Det beregnete høyeste inntaket gir dermed uttrykk for hva utlekking av metaller fra keramiske gjenstander i verste fall kan innebære.
Undersøkelsen denne risikovurderingen er basert på inkluderer 648 keramiske produkter, laget av brukskunstnere og keramikere og solgt på det norske markedet i 2003. Relativt få av de undersøkte keramiske produktene (0,5-15% avhengig av hvilket metall) viste seg å ha utlekkingsnivåer som lå over deteksjonsgrensen.
Med utgangspunkt i de påviste utlekkingsnivåene for de aktuelle metallene (medianverdier for utlekking) konkluderer VKMs faggruppe 4 med at de fleste keramiske gjenstandene er trygge i bruk. Det estimerte mediane inntaket av nikkel fra keramiske produkter er imidlertid i samme størrelsesorden som det tolerable daglige inntaket, og nikkeleksponering fra keramikk kan derfor være uheldig hos personer som har nikkelallergi.
For noen av gjenstandene, kan imidlertid de høyeste utlekkingsnivåene medføre en vesentlig overskridelse av det tolerable inntaket. De høyeste estimerte inntakene av sink og kobber fra keramikk kan forårsake akutte effekter på mage-tarmsystemet. Ut fra funnene av effekter på nervesystemet hos rotter i vekst ved manganeksponering, er det rimelig å anta også en høyere sensitivitet hos spedbarn og barn, sammenlignet med hos voksne.
Faggruppen konkluderer derfor med at oral eksponering for mangan utover de nivåene som normalt finnes i mat og drikke vil kunne utgjøre en risiko for uønskede helseeffekter.
For nikkel, og til en viss grad også kobolt og mangan, anser faggruppen at det er ønskelig med mer sensitive analysemetoder ettersom marginen mellom de estimerte høyeste inntakene og de tolerable inntakene er liten.