Hovedbudskap:
Nordmenn får i seg omtrent like mye akrylamid fra mat som andre europeere. Dermed gjelder konklusjonen i risikovurderingen til den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet EFSA, som sier at akrylamid fra mat kan øke risikoen for utvikling av kreft hos mennesker i alle aldersgrupper, også for Norge.
Det er konklusjonen i en risikovurdering av akrylamidinntak fra mat som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har gjort på oppdrag for Mattilsynet.
- Vitenskapskomiteens risikovurdering viser at nordmenn får i seg omtrent like mye akrylamid gjennom maten som andre europeere. Dermed gjelder konklusjonen i EFSAs risikovurdering av akrylamid, som sier at akrylamid fra mat kan øke risikoen for utvikling av kreft hos mennesker i alle aldersgrupper, også for Norge, sier medlem i Vitenskapskomiteens faggruppe for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester Anne Lise Brantsæter, som har ledet arbeidet med risikovurderingen.
Dannes ved varmebehandling av stivelsesrik mat
Akrylamid er et kjemisk stoff som dannes naturlig når stivelsesholdige matvarer varmebehandles ved temperaturer over 120 grader. Jo hardere maten blir stekt, fritert eller grillet, desto større sannsynlighet er det for at den inneholder akrylamid.
Les mer om hvordan akrylamid oppstår.
EUs myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) konkluderte i en risikovurdering i juni 2015 at akrylamid trolig er kreftfremkallende. Bakgrunnen er funn fra dyrestudier som viser at akrylamid og dens nedbrytningsprodukt glysidamid kan skade arvestoffet (DNA) og gi kreft.
Mattilsynet ba derfor Vitenskapskomiteen om å undersøke hvor mye akrylamid norske forbrukere får i seg basert på hvor mye vi spiser av ulike typer matvarer.
Innhold av akrylamid i ulike matvarer
Stekte potetprodukter, som pommes frites og potetchips, kaffe, kjeks, knekkebrød og brød og barnegrøt er matvarer som inneholder større og mindre mengder akrylamid.
Data fra Norge og EFSA viser at mengden akrylamid er lik i de fleste matvarekategorier. Nivåene av akrylamid i prøver av barnegrøtpulver på det norske markedet var lavere enn i prøver fra EFSA. Selv om norske ettåringer spiser mer barnegrøt enn andre europeiske småbarn, så får de i seg omtrent samme mengde akrylamid som barn ellers i Europa.
Potetchips på det norske markedet inneholdt dobbelt så mye akrylamid som prøvene fra EU. På tross av disse forskjellene viser Vitenskapskomiteens risikovurdering at nordmenn totalt får i seg like mye akrylamid som andre europeere.
Matvarer som særlig bidrar med akrylamid
Stekte potetprodukter, kaffe, kjeks, knekkebrød og brød er de matvarene som bidrar mest til at voksne både i Norge og i Europa får i seg akrylamid.
I tillegg til barnegrøt er brødmat en vesentlig kilde til akrylamid hos ettåringer.
VKM beregnet tre forenklede scenarier for å illustrere hvilken betydning visse matvarer kan ha på akrylamideksponering. Disse scenariene bekreftet at potetchips, pommes frites og kaffe er matvarer som spesielt kan øke akrylamideksponeringen.
Usikkerhet og kunnskapsbehov
VKM understreker at det er usikkerhet knyttet til beregningene av hvor mye akrylamid nordmenn får i seg fra mat. En av årsakene er at ingen av dagens metoder for kostholdsundersøkelser fanger opp det sanne, langsiktige matkonsumet hos enkeltindivider. En annen årsak er stor variasjon i akrylamid-konsentrasjonene i mat, også innen samme matvarekategori. Akrylamid-konsentrasjoner i mat avhenger av hvordan maten blir produsert og hvordan den tilberedes både hjemme og på utesteder.
Tilberedning av maten og preferanser, spesielt bruningsgrad, representerer særlig usikkerhet ved estimering av akrylamideksponering. Det er nødvendig med mer kunnskap om dette for å gi et enda bedre grunnlag for oppdaterte eksponeringsestimater i Norge.
Om risikovurderingen
EFSA har på oppdrag for EU-kommisjonen gjort en risikovurdering for akrylamid i mat. Risikovurderingen brukes som grunnlag for å utvikle regelverk som skal beskytte forbrukerne.
Mattilsynet har bedt VKM å vurdere om det er ulikt spisemønster eller spesielle matvarer i Norge som gjøre at nordmenn får i seg mer akrylamid enn andre europeere.
Mattilsynet vil bruke risikovurderingen til VKM når Norge bidrar i regelverksarbeidet i EU. Mattilsynet vil også vurdere om det skal gis nye kostholdsråd eller om de som allerede finnes bør justeres.
VKMs faggruppe for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester har gjort denne risikovurderingen.
Oppdatert 4.3.2016.
Kontakt
Vitenskapskomiteen for mat og miljø
The Norwegian Scientific Committee for Food and Environment
Andre populære artikler