Biologisk mangfold

Miljørisiko ved import av rensefisk

Bestilt:

Rapportnr: 2019:15

Publisert: 11.10.2019

Hovedbudskap:

Import av rensefisk til bruk i norske oppdrettsanlegg, utsetter norsk biologisk mangfold for moderat risiko. Import rensefisk kan føre til genetiske endringer i lokale bestander, at artene etablerer seg utover der de naturlig hører hjemme, spredning av smittestoffer og at fremmede organismer blir med på kjøpet.

Det konkluderer Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), som har vurdert negative følger av import av rensefisk på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Bakgrunn

Lakselus og skottelus er et stort problem for oppdrettsnæringen i Norge. Rensefisk er ett av flere tiltak for å holde tettheten av lus nede. Siden etterspørselen etter rensefisk er større enn det som kan dekkes ved fangst eller oppdrett i Norge, øker importen av rensefisk. Per i dag importeres all rensefisk fra Sverige, men det er også aktuelt å importere fra Danmark og Skottland.

Risiko for norsk biologisk mangfold

En viss andel av rensefisk som settes ut, vil rømme fra oppdrettsanleggene. Dermed vil de kunne pare seg med lokale fisker, etablere seg og spre eventuelle smittestoffer.

VKM har identifisert potensielle farer for norsk biologisk mangfold ved import av de fire artene som utgjør mesteparten av rensefisk: grønngylt, berggylt, bergnebb og rognkjeks.

Resultater

Risikoen for at importert rensefisk kan føre til genetisk endring av lokale bestander er vurdert til å være moderat for alle de fire artene. Risikoen er høyest for grønngylt og bergnebb.

‑ Genetiske endringer kan overføres fra generasjon til generasjon. Dagens import kan derfor få langsiktige konsekvenser, sier Eli Knispel Rueness. Hun er faglig ansvarlig for rapporten fra VKM.

Det er høyest risiko for at importert grønngylt kan etablere seg utover dagens utbredelsesområde. De andre artene finnes stort sett allerede naturlig i de områdene der det er aktuelt med utsetting.

Det er betydelige kunnskapshull når det gjelder smittestoffer hos rensefiskartene[HIM1] . VKM har konkludert med at det er gjelleparasitten Microcotyle donavini, og VHS-viruset som utgjør størst risiko for negative effekter på biologisk mangfold.

Det er også moderat risiko for at fremmede organismer kan innføres sammen med rensefisken og få negative effekter på norsk biologisk mangfold.

Risikovurderingen er godkjent av VKMs faggruppe for fremmede organismer og handel med truede arter (CITES).

Kontakt

Eli K. Rueness

Medlem av faggruppen for CITES. Dr.Scient.

M: 99 22 59 24

Andre populære artikler