Konsekvenser av å importere grovfôr

Det er hovedbudskapet i en vurdering av risiko ved å importere grovfôr til Norge. Vurderingen er gjort på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet.

Dette har VKM gjort

Vurderingen omfatter karanteneskadegjørere som er oppført i vedlegg I og II i Forskrift om planter og tiltak mot skadedyr, smitte til dyr av sykdom som er oppført i vedlegg A, B og C til Forskrift om varsel og melding om sjukdom hos dyr, og sykdom som kan overføres fra dyr til mennesker, det vil si zoonoser.

Vurderingen inneholder også en evaluering av fremmede plantearter som kan bli introdusert til Norge via grovfôr, og som har potensiale til å påvirke biologisk mangfold.

VKM har gjort et omfattende litteratursøk, og utført en kvalitativ risikovurdering.

Planteskadegjørere og invaderende fremmede planter

Den eneste relevante sykdomsfremkallende organismen, er karnal bunt, som forårsakes av sotsoppen Tilletia indica. Norge importerer ikke høy og halm fra land hvor soppen finnes. Det er derfor lite sannsynlig at den kommer til landet.

Det er også lite sannsynlig at karanteneskadegjørere som er oppført i vedleggene til Forskrift om planter og tiltak mot skadedyr introduseres til Norge via import av grovfôr, ettersom disse organismene neppe vil overleve høsting, tørking, ballepressing og transport.

Begge konklusjonene har lav usikkerhet.

Når det gjelder invaderende fremmede plantearter, konkluderer VKM med at det er høyt sannsynlig at planter som har frø med hardt frøskall, kan komme til Norge via import. Slike frø kan overleve tørking, ballepresseing og transport. Usikkerheten er lav.

-Det er likevel vanskelig å trekke konklusjoner om hvilke arter som kan introduseres, og om de er invaderende, sier Iben Margrete Thomsen, som er faglig leder av denne delen av arbeidet.

Dyresykdommer og zoonoser

VKM vurderer at det er moderat til lav sannsynlighet for at smittestoff som forårsaker sykdom hos dyr, zoonoser eller antimikrobiell resistens, kan introduseres via importert grovfôr.

Dersom disse smittestoffene og/eller antimikrobiell resistens innføres og etableres i Norge, kan konsekvensene bli store, påpeker Truls Nesbakken. Han er faglig leder av den delen av arbeidet som omfatter dyresykdommer og zoonoser.

Import fra Sverige, Finland og noen regioner på Island vil redusere sannsynligheten for å introdusere smittestoff og sykdommer som er omtalt i rapporten, sammenlignet med import fra de fleste andre land.

Usikkerhet

Det er stor usikkerhet knyttet til konklusjonene, ettersom det mangler vitenskapelig dokumentasjon på forekomst og overlevelse av smittestoff i grovfôr. Det er også usikkert om vi vil oppdage at eventuelle negative konsekvenser skyldes grovfôrimport. Årsaken er at noen sykdommer har en lang inkubasjonsperiode, og det kan være vanskelig å spore smitte til import.

Rapporten er godkjent av en godkjenningsgruppe bestående av medlemmer fra faggruppen for fôr, faggruppen for plantehelse, faggruppen for dyrehelse og dyrevelferd, faggruppen for hygiene og smittestoffer og faggruppen for fremmede organismer og handel med truede arter (CITES).