Ingen farer identifisert ved feltforsøk med tørråteresistent potet

Dette er et oppdrag fra Miljødirektoratet.

Tørråte er den alvorligste sykdommen som rammer potetplanter i Norge, og er forårsaket av patogenet Phytophthora infestans, som er en sopplignende mikroorganisme. Den genmodifiserte poteten man ønsker å sette ut inneholder tre gener fra viltvoksende slektninger av potet (Solanum-arter).

Hensikten med forsøket er å teste om potetplanter med gener for resistens fra ville potetslektninger kan bidra til bedre kontroll av tørråte, og dermed redusere behovet for sprøytemidler.

Det er Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har søkt om utsetting av genmodifisert potet i feltforsøk. Utsettingen er søknadspliktig etter genteknologiloven, og søknaden behandles av Miljødirektoratet.

Den genmodifiserte poteten er ikke tenkt til bruk i kommersiell produksjon i Norge, og VKM har ikke vurdert poteten til bruk som mat eller fôr.

VKM konkluderer med at:

• Dokumentasjonen fra NIBIO er tilstrekkelig til å vise tilstedeværelse av resistensgener mot P. infestans, og fravær av uønskede gener i de genmodifiserte potetene.

• Potet er en biologisk avgrenset art i Norge, uten evne til overlevelse og spredning utenfor dyrkede områder over tid. Den har begrenset evne til å krysse seg med både dyrkede poteter og andre Solanum-arter. De introduserte genene påvirker ikke disse egenskapene. VKM konkluderer derfor med at risikoen for persistens og plante-til-plante-genoverføring fra de genmodifiserte potetene er lav.

• Overføring av resistensgener mot P. infestans fra genmodifiserte poteter til mikroorganismer i jord anses som svært lite sannsynlig, og det er ikke identifisert en negativ effekt dersom de skulle overføres.

• Det er ikke avdekket noe som tilsier økt toksisitet eller allergent potensiale ved de genmodifiserte potetene sammenlignet med konvensjonelle potetsorter.

• Negative effekter på ikke-målorganismer forventes ikke ut fra de nye egenskapene til den genmodifiserte poteten.

• Planlagt gjennomføring av feltforsøket, inkludert overvåking, fjerning og destruering av genmodifisert plantemateriale er tilstrekkelig for å hindre spredning. Begrenset feltareal (100m²), få planter og lav overlevelsesevne reduserer risikoen ytterligere.

En tverrfaglig prosjektgruppe bestående av fem VKM-medlemmer og en ekstern ekspert har utført vurderingen. Rapporten er vurdert og godkjent av en tverrfaglig godkjenningsgruppe.

- Vi har vurdert den vitenskapelige dokumentasjonen i søknaden, og sett på om planlagt forsøk utgjør noen risiko for miljø, dyr eller mennesker. Etter en totalvurdering konkluderer vi med at vi ikke identifiserte noen farer, sier Johanna Bodin, som har ledet arbeidet i VKM.

VKM leverer uavhengige vitenskapelige vurderinger av forhold som har betydning for miljøet og helsemessig trygg mat. VKM gir ikke råd eller tar stilling til hvordan risiko skal håndteres, men kan utrede konsekvenser av ulike handlingsalternativer. Dermed er det opp til oppdragsgiverne å ta stilling til de risikoreduserende tiltakene som VKM har identifisert og vurdert.