Fremmede organismer og handel med truede arter (CITES)

Import og hold av krepsdyr i ferskvannsakvarier – risiko for biologisk mangfold

Bestilt:

Rapportnr: 2021:02

Publisert: 15.02.2021

Hovedbudskap:

Krepsdyr kan spre sykdomsfremkallende organismer. Det er hovedårsaken til at import og hold av krepsdyr i akvarier kan utgjøre en trussel mot norsk biologisk mangfold.

Det konkluderer Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), som har vurdert risikoen for negative effekter av import og hold av krepsdyr i ferskvannsakvarier. Vurderingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Krepsdyr som hobbydyr

Vurderingen omfatter arter av kreps, krabber og reker som er i handel i Norge i dag, og arter som sannsynligvis vil komme i handel i løpet av de neste ti årene.

Mange av artene holdes separat i spesialtilpassede akvarier. Reker benyttes også ofte i vanlige akvarier som dekorative og nyttige hobbydyr, fordi de spiser alger i akvariet. Det er anslått at et par tusen personer i Norge holder ulike typer krepsdyr som hobbydyr.

Økologisk risiko

VKM har vurdert 112 ulike arter av krepsdyr som holdes i ferskvannsakvarier: 38 arter og slekter av kreps, 28 arter eller slekter av krabber og 45 arter av reker. I tillegg ble en saltvannskrabbe vurdert.

-Tre av krepseartene og én krepseslekt som vi har vurdert, kan etablere seg og spres i Norge i dag. Det er høy risiko for at disse har negativ påvirkning på biologisk mangfold, sier Gaute Velle. Han har vært faglig leder av arbeidet.

Det gjelder artene Procambarus clarkii, Procambarus virginalis, Pacifastacus leniusculus og alle arter innen slekten Faxonius.

- Hvis disse blir sluppet ut eller rømmer fra akvariet, vil de kunne trives i norsk natur og utkonkurrere edelkreps. De vil også kunne ha negativ innvirkning på amfibiepopulasjoner, som allerede er hardt presset, og skape negative ringvirkninger i økosystemene, sier Velle.

Sju krepsearter, en krabbeart og to rekearter ble vurdert til å utgjøre en moderat risiko.

-Det er ikke sannsynlig at artene som har fått vurderingen moderat risiko kan etablere seg i Norge i dag, men sannsynligheten for etablering og negative økologiske påvirkninger øker med varmere klima, fortsetter Velle.

Risiko knyttet til følgeorganismer

De fleste artene som VKM har vurdert, utgjør liten risiko fordi de ikke vil kunne overleve særlig lenge i norsk natur. Mange av artene kan likevel føre med seg sykdommer som kan spre seg i naturen, også uten vertsdyret.

Lov om matproduksjon og mattrygghet lister opp fire sykdomsfremkallende organismer som potensielle trusler i Norge: Aphanomyces astaci som forårsaker krepsepest, hvitflekk syndromvirus som forårsaker hvitflekksykdom, Taura syndromvirus som forårsaker Taura syndrom, og yellow head virus genotype 1 som forårsaker yellow head sykdom. Disse ble vurdert enkeltvis opp mot hvilken trussel de utgjør i tilknytning til import og hold.

VKM konkluderer med at import og hold av ferskvannskrepsdyr i akvarier kan gi risiko for krepsepest og hvitflekksykdom.

25 krepsearter er vurdert til å ha høy risiko for å spre krepsepest og hvitflekksykdom, og 13 krepsearter har moderat risiko. Fire krabbearter har moderat risiko og 25 arter har lav risiko til å spre sykdom. 14 rekearter har moderat risiko, og 31 lav risiko.

-Disse sykdommene kan spres gjennom vann, og gjennom levende og døde dyr. Sannsynligheten for at sykdommene sprer seg, er langt høyere enn sannsynligheten for at krepsdyrene spres, og konsekvensene er mye alvorligere. Vår konklusjon er derfor at sykdomsfremkallende organismer utgjør den største risikoen ved import og hold av krepsdyr i ferskvannsakvarier, sier Velle.

Det er forbudt å importere organismer til Norge som kan overleve i temperaturer under 5°C. Organismer som dør når temperaturen er under 5°C, kan importeres.

–Selv om krepsdyret dør ved lave temperaturer, kan de sykdomsfremkallende organismene som følger med, overleve og spre seg. Derfor beskytter ikke lovverket mot spredning av sykdomsfremkallende organismer, påpeker Velle.

Forebyggende tiltak

Et viktig tiltak for å redusere risiko ved import og hold av krepsdyr, er å sørge for at hverken levende eller døde individer, egg eller akvarievann blir kastet eller havner i naturen. Ulike måter for trygg behandling av vann og utstyr diskuteres i vurderingen.

Sykdomsfremkallende organismer vil være til stede i vannet der krepsdyrene lever. Et annet tiltak er derfor å teste vannet som krepsdyrene importeres i eller mens de holdes i karantene.

Vurderingen er godkjent av VKMs faggruppe for fremmede organismer og handel med truede arter (CITES).


Kontakt

Gaute Velle

Leder av faggruppen for fremmede organismer og handel med truede arter og medlem av hovedkomiteen. Professor.

M: 99 53 39 40

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

T: 21 62 28 00
@: vkm@vkm.no

 

Postboks 222 Skøyen
0213 Oslo

Organisasjonsnummer:
983 744 516


Nettredaktør: Tanya Kristiansen
Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie