Hovedbudskap:
Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har ikke identifisert helseskadelige eller endrede ernæringsmessige egenskaper ved genmodifisert mais GA21 sammenliknet med konvensjonell mais.
Dette er en av hovedkonklusjonene i en risikovurdering utført av VKM på oppdrag for Mattilsynet og Miljødirektoratet.
Mais GA21 er godkjent til import, videreforedling og til bruk som mat og fôr i EU. I motsetning til konvensjonelle maissorter inneholder den genmodifiserte maislinjen GA21 et modifisert mepsps-gen fra jordbakterien Agrobacterium tumefaciens.
Det innsatte genet i mais GA21 gjør at planten produserer proteinet mEPSPS som gir planten økt toleranse overfor bredspektrede ugrasmidler med virkestoffet glyfosat.
Komparative analyser
Data fra feltforsøk i Nord-Amerika og Europa indikerer vesentlig likhet mellom den genmodifiserte maisen GA21 og ikke-genmodifiserte kontrollplanter med hensyn til ernæringsmessige karakterer.
Analysene viste statistisk signifikante forskjeller mellom GA21 og ikke-genmodifiserte kontroll planter for enkelte ernæringsmessige og agronomiske parametere, men disse avvikene ligger innenfor variasjonsområdet for andre maissorter som er rapportert i publisert vitenskapelig litteratur.
VKM konkluderer derfor med at genmodifiseringen av GA21 ikke har medført ernæringsmessige endringer eller endringer i egenskaper knyttet til vekst og utvikling hos maisplanten.
Helserisiko
Fôringsstudier på rotter, broilere og kyr viste ingen forskjell på matinntak, vekst eller generell helse mellom dyr fôret med den genmodifiserte maisen GA21 og dyr fôret med ikke-genmodifisert mais.
Studier har ikke vist helseskadelige effekter av proteinet mEPSPS, eller at det kan utløse allergiske reaksjoner. Proteinet er ikke ansett som allergener.
Ut fra dagens kunnskap konkluderer VKM med at mais GA21 er ernæringsmessig lik konvensjonell mais, og at det er usannsynlig at de nye proteinene som uttrykkes som følge av genmodifiseringen vil kunne føre til utvikling av allergier eller annen helserisiko.
Miljørisiko
VKM finner ingen tegn på at de introduserte egenskapene i GA21 vil medføre økt risiko for spredning, etablering og invasjon av maisen i norsk natur, eller utvikling av ugraspopulasjoner på jordbruksarealer sammenlignet med konvensjonelle maissorter.
Norge er i utkanten av dyrkingsområdet for mais, dyrkingsomfanget er svært begrenset og mais har ingen ville slektninger i den europeiske flora som den kan krysse seg med. Risiko for utkryssing med dyrkede sorter vurderes til å være ubetydelig.
Ved foreskreven bruk av GA21 antas det ikke å være risiko for negative effekter på målorganismer, ikke-målorganismer eller på abiotisk miljø i Norge.
Behandling av søknader om GMO og avledete mat- og fôrvarer i EU og Norge
Norge er gjennom EØS-avtalen tilknyttet EUs godkjenningsordning for genmodifiserte organismer og avledete produkter. Dette innebærer at Norge får alle GMO-søknader som gjelder godkjenning for omsetting i EU-området til behandling, og kan komme med innspill og kommentarer til søknadene i løpet av godkjenningsprosessen. I denne fasen av søknadsprosessen utarbeider VKM foreløpige risikovurderinger.
GMO-er som er godkjente for omsetting i EU kan i prinsippet omsettes i hele EØS-området. Norge har imidlertid gjennom EØS-forhandlingene sikret seg retten til å reservere seg mot omsetning av produkter også etter en vurdering av samfunnsnytte, bærekraft og etikk.
Når søknad om godkjenning blir sluttbehandlet i Norge, utfører VKM endelige risikovurderinger.
Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for Naturforvalting) har det overordnede ansvaret for behandling av søknader om utsetting av GMO i Norge.
Dette innebærer blant annet å koordinere søknadsbehandlingen, samt å foreta en helhetlig vurdering og anbefaling til Miljøverndepartementet i forbindelse med norsk sluttbehandling av søknadene.
Direktoratet har ansvar for å vurdere miljørisiko ved utsetting av GMO, samt å vurdere produktets innvirkning på bærekraft, samfunnsnytte og etikk i henhold til genteknologiloven.
Mattilsynet er ansvarlig for å vurdere risiko for menneske- og dyrehelse ved utsetting av GMO i henhold til genteknologiloven og matloven. Mattilsynet forvalter i tillegg regelverk for avlede produkter fremstilt på grunnlag av GMO, samt landbruksfaglige vurderinger i henhold til eget sektorlovverk
Oppdrag fra Mattilsynet
I forbindelse med forberedelse til implementering av EU-forordning 1829/2003 i norsk rett har Miljødirektoratet bedt Mattilsynet om vurderinger av alle GMOer og avledete produkter som inneholder eller består av GMOer som er godkjent under i EU- forordning 1829/2003 eller EU-direktiv 2001/18.
På den bakgrunnen har Mattilsynet bedt VKM om å utarbeide endelige vitenskapelige risikovurderinger av 39 GMOer og prosesserte produkter innen Mattilsynets sektoransvar.
Tidligere risikovurderinger av GA21
Den genmodifiserte maishybriden GA21 ble vurdert av VKMs faggruppe for genmodifiserte organismer med hensyn på mulige helseeffekter ved bruk som mat og fôr (VKM 2005a).
Risikovurderingen ble utarbeidet på oppdrag fra Mattilsynet i forbindelse med vurdering av markedsadgang i Norge.
I forbindelse med EFSAs offentlige høring av søknad EFSA/GMO/UK/2008/60 i 2009 utarbeidet VKMs faggruppe for GMO en foreløpig helse- og miljørisikovurdering av GA21 for alle bruksområder, inkludert dyrking.
VKMs faggruppe for GMO har også risikovurdert en rekke maishybrider der GA21 inngår som en av foreldrelinjene.
Kontakt
Andre populære artikler