VKM foreslår at forskning om mattrygghet styrkes

Det er særlig to områder VKM ønsker å prioritere:

• Hvor mye helseskadelige stoffer får vi i oss gjennom det norske kostholdet og hvilke skadevirkninger kan dette ha?
  
• Hva betyr den økende globalisering av mat- og planteproduksjonen for mattrygghet og plantehelse for det norske samfunn?

 VKM mener at mattrygghet bør være en naturlig del av programmer og prosjekter der målet er utvikling av matproduksjon. Dette er viktig både for å sikre trygg mat og en bærekraftig utvikling av matproduksjonen. VKM mener Norge har et særlig ansvar innen den marine sektor.

Kostholdsundersøkelser, data og analyse

Kostholdet til den norske befolkningen, hvor mye den norske befolkningen utsettes for av helseskadelige stoffer og om inntaket av næringsstoffer er tilstrekkelig, er det bare vi selv som kan ha oversikt over.

Hva spiser vi?

Det norske kostholdet er under stadig endring og en økende mengde matvarer og produkter frembys på markedet. VKM ser behov for kontinuitet, optimalisering og utvikling av de landsdekkende kostholdsundersøkelsene slik at alle aldersgrupper blir undersøkt med 5-10 års intervaller.

Det er viktig å bruke metoder som gjør det mulig å bruke yttergrensene av det store og varierte inntaket, og ikke bare gjennomsnitt, slik at vi får det fulle bildet av hva befolkningen spiser.

Hva inneholder maten?

Det er viktig at vi vet hva maten inneholder, både av næringsstoffer som vi trenger og stoffer som kan være helseskadelige. Det er behov for å etablere en felles plattform for kostholdsdata, næringsstoffer og helseskadelige fremmedstoffer.

Det er viktig at flere næringsstoffer og ikke-næringsstoffer for alle matvarer, også nye produkter inkluderes i analysene. VKM har et stort behov for å få samlet eksisterende analysedata i en database.

Hva får vi i oss?

Vi trenger kunnskap om hva vi får i oss og hvor mye ulike matvarer bidrar. Særlig er det viktig for å ivareta eksponeringen hos utsatte grupper og fra matvarer med særlig høyt nivå av helseskadelige forurensninger. Det er også behov for å utvikle metodikk for å måle hvor mye vi får i oss ved hjelp av blod- og urinprøver eller andre prøvetyper.

Hva betyr det for helsen?

Det trengs også økt kunnskap om hvordan kroppen tar opp og reagerer på helseskadelige fremmedstoffer i mat, og mulige negative helseeffekter disse kan ha. Det faktum at vi utsettes for flere stoffer samtidig og om disse likevel gir skadelige virkninger selv om de hver for seg ikke fremkaller skade, bør undersøkes nærmere.

Globalisering

Det er en sterkt økende globalisering i produksjon og handel med planter, fôr- og matvarer. Det er en økende import av matvarer, fôr og planter også fra land vi tidligere ikke har handlet med. VKM mener det er behov for mer forskning om dette kan medføre en økt risiko for skader på planter, dyr og mennesker.

Det trengs mer kompetanse og overvåkning av nye skadegjørere på planter. Det bør også forskes mer på skadelige stoffer og sykdomsfremkallende organismer i importerte og eksotiske matvarer.

Videre er det viktig å undersøke om den økende bruk av emballasje som brukes på mat - plast, papir, lim, trykkfarger og annet materiale – kan være helseskadelig. Og det er behov for forskning på sunt og trygt fôr til produksjonsdyr med fokus på næringsstoffer, fremmedstoffer og smittestoffer.

Ny rapport om forskningsbehov

Under arbeidet med risikovurderinger avdekker de ni faggruppene til VKM stadig viktige kunnskapshull og forskningsbehov på matvareområdet. VKM har nå publisert en rapport med forskningsbehov og en samlet oversikt over kunnskapshull som er avdekket i VKMs risikovurderinger i 2011.

Det er andre gangen VKM utgir en slik oversikt, som vil bli oversendt Forskningsrådet og andre relevante samarbeidspartnere. For å ivareta trygg mat og kosmetikk, og ha friske dyr og planter langs hele matkjeden, mener VKM det er viktig at det gjennomføres forskning som fyller kunnskapshull på sentrale områder.