VKM-logo

Risikovurderingerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Plantevernmidler

Helse- og miljørisikovurdering av plantevernmiddelet Milbeknock

Rapportnr: 2012: 03

Bestilt: 18.10.2011

Publisert: 18.01.2012

Last ned hele rapporten arrow_downward

Hovedbudskap:

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har gjennomført en helse- og miljørisikovurdering av plantevernmiddelet Milbeknock. VKM mener at risikoen for den som sprøyter er lav, forutsatt at det brukes verneutstyr, men at plantevernmiddelet kan ha effekter på organismer i vann. Buffersoner til vann kan redusere risikoen etter sprøyting betraktelig.

Risikovurderingen er utført etter oppdrag fra Mattilsynet. Bakgrunnen er at Milbeknock er søkt godkjent for bruk i Norge, blant annet i produksjon av frukt (eple/pærer), jordbær (bare etter høsting) og prydplanter både i veksthus og utendørs. Plantevernmiddelet Milbeknock har milbemektin som virksomt stoff.

Risiko for helseskader

Undersøkelser viser effekter av stoffet på forplantningsevne og fosterutvikling hos rotte. Tilvirker hevder at dette ikke er relevant for mennesker, og at milbemektin derfor ikke skal klassifiseres som fosterskadelig.

VKM vil ikke godta tilvirkers dokumentasjon på dette punktet og kan derfor ikke utelukke at preparatet kan gi fosterskade.

VKM har i risikovurderingen vurdert graden av opptak av milbemektin i tarmen og har vurdert akutt giftighet hos både rotte og hund. Innleverte forsøk viser høyere giftighet hos hund.

VKM har vurdert verdiene for akseptabelt daglig inntak (ADI), akutt effektnivå på bruker (AOEL) og akutt referansedose (ARfD), og har ut ifra disse verdiene beregnet risikoen for effekter på den som sprøyter med preparatet.

En viktig forutsetning i beregningen er at det brukes verneutstyr, noe som reduserer eksponeringen vesentlig. VKM konkluderer med at risikoen for helseeffekter er lav.

Risiko for effekter i miljøet

VKM har vurdert biotilgjengeligheten av milbemektin for organismer i både jord og vann som høy. For å redusere risikoen for effekter i vann etter sprøyting, bør plantevernmiddelet brukes med en viss avstand (buffersoner) til vann.

VKM har beregnet risikoen for effekter i vann ved bruk av buffersoner:
• Middels høy risiko i frukt med en buffersone på 30 m.
• Lav risiko i jordbær med en buffersone på 20 m.
• Lav risiko i prydplanter med en buffersone på 30 m.

Behandling av saken

VKMs faggruppe for plantevernmidler har utført risikovurderingen. Den vil inngå i Mattilsynets grunnlag for å godkjenne preparatet eller ikke, og for eventuell klassifisering, merking og mulige restriksjoner på bruk av middelet hvis det blir godkjent for det norske markedet.

Klikk her: Les mer om godkjenning av plantevernmidler på Mattilsynets nettsider.

Kontakt

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM)

T: 21 62 28 00
@: vkm@vkm.no

 

Postboks 4404 Nydalen
0403 Oslo

Besøksadresse:

Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

Organisasjonsnummerr:
983 744 516

 

Nettredaktør: Astrid Tvedt
Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie