VKM-logo

Risikovurderingerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Dyrehelse og dyrevelferd

Vurdering av risiko for svekket dyrevelferd ved merking av viltlevende dyr

Rapportnr: 2013: 26

Bestilt: 11.04.2011

Publisert: 17.06.2013

Last ned hele rapporten arrow_downward

Hovedbudskap:

Merking påvirker velferden til ville dyr, men hvor mye og hvor sannsynlig det er at dyret lider, avhenger av innfangings- og merkemetodene som brukes og hvor kompetente personene som utfører jobben er.

Det kommer frem i en risikovurdering av merking av ville dyr som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har gjort på oppdrag for Mattilsynet.

Bakgrunnen for at Mattilsynet bestilte risikovurderingen var at tilsynet skal utarbeide en ny forskrift om dyrevelferd knyttet til merking av viltlevende dyr og fugler.

- Sammenlignet med livet i naturen er velferdsrisikoen som ville dyrepopulasjoner utsettes for når de fanges inn og merkes liten eller ubetydelig. VKM har imidlertid vurdert risiko for dårlig dyrevelferd ut fra hvordan innfanging og merkingen påvirker velferden til hvert enkelt dyr og hvor sannsynlig det er at dyret opplever stress, blir skadet eller dør, sier Kristian Hoel, som har ledet arbeidet med risikovurderingen i VKM.

Hoel er medlem av VKMs faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd.

Regelverk for merking og innfanging av ville dyr

Merking og innfangning av ville dyr må godkjennes av Forsøksdyrutvalget under Mattilsynet og av Direktoratet for naturforvaltning (Miljødirektoratet fra 1. juli) før det kan gjennomføres.

De siste årene har stadig flere viltlevende dyr blitt merket ut fra forskningsformål eller som et ledd i å bevare eller forvalte en bestand. Ifølge

Mattilsynet brukes det stadig mer avanserte metoder for å fange inn og merke dyr.

Risiko og innfangingsmetoder

Studiene som VKM har vurdert viser at det er utfordrende å fange inn mange av de store rovdyrene.

- Det er en høy risiko knyttet til skyting med injeksjonspil fra helikopter for rovdyr som ulv og bjørn. Grunnen er at dyrene opplever høy grad av frykt og stress. Det er dessuten en viss sannsynlighet for at dyrene dør i forbindelse med bedøvingen, sier Hoel.

Bruk av fotsaks til å fange oter og gaupe er en annen innfangingsmetode hvor risikoen for dårlig dyrevelferd er høy.

Følgende metoder anses i tillegg å utgjøre en middels risiko for dårlig dyrevelferd:

  • Påskyting med injeksjonspil fra helikopter av elg og isbjørn, på grunn av muligheten for dødelighet ved medikamentell immobilisering.
  • Påskyting med injeksjonspil av hvalross på grunn av muligheten for dødelighet ved medikamentell immobilisering.
  • Fangstnett i vannet for å fange vannlevende pattedyr og fugler, på grunn av stressreaksjoner indusert ved fangst og muligheten for drukning.
  • Bruk av fangstnett for å fange flygende fugler på grunn av stressreaksjonene indusert ved fangst og muligheten for alvorlige skader på fjær, muskler og skjelett. 
  • Bruk av båser (box traps) for rådyr, fjellrev og gaupe på grunn av stress forbundet med fangst og manuell håndtering samt fare for dødelighet ved medikamentell immobilisering.

Risiko og merkemetoder

Når det gjelder merkemetoder, må vekten, formen og størrelsen på merket tilpasses dyret som bærer det. Det må dessuten ikke forstyrre dyrets normale oppførsel, helse eller velferd.

Flere av de mest brukte merketeknikkene påvirker velferden til dyrene i liten grad. Det gjelder f.eks. merking av fugler me fotring, bruk av halsbånd på pattedyr og bruk av microchip.

Seletøy på oter og fugler er blant de merkingsteknikkene hvor risikoen er stor. - Seletøyet kan sette seg fast i omkringliggende vegetasjon og det faller ikke alltid av slik det skal etter en gitt periode. Brenne- og frysemerker er andre merketeknikker som påvirker dyrets velferd negativt på grunn av langvarig smerte- og rekonvalesenstid etter merking, sier Hoel.

Følgende metoder anses i tillegg å utgjøre en middels risiko for negativ dyrevelferd:

  • Neseplater og nesesadler på ender på grunn faren for å sette seg fast i vegetasjon og muligheten for isdannelse på nebbet under krevende vinterforhold.
  • Vingebånd på pingviner på grunn av dokumenterte negative effekter på overlevelse.
  • Intraperitoneale implantater på grunn av faren forbundet med det kirurgiske inngrepet og den mulige påvirkning implantatet kan ha på de fysiologiske funksjonene i bukhulen.

Metode for å vurdere og beskrive risiko

VKM har brukt en semikvantitativ tilnærming for å vurdere og beskrive risikoen i denne risikovurderingen.

VKM har rangert de negative konsekvensene som innfangning og merking kan ha for dyrets velferd på følgende måte:

  • Alvorlig konsekvens: Død, alvorlig skade, smerte over lengre tid og høyt stressnivå
  • Moderat konsekvens: Stress eller smerte som varer i kort tid
  • Begrenset konsekvens: Små eller ingen negative konsekvenser for dyrets velferd

VKM har rangert sannsynligheten for at negative konsekvenser oppstår på følgende måte:

  • Høy sannsynlighet: Det forventes at innfangningen eller merkingen har negative konsekvenser for dyrets velferd
  • Middels sannsynlighet: Det forventes at innfangningen eller merkingen har negative konsekvenser for dyrets velferd i færre enn halvparten av tilfellene
  • Liten sannsynlighet: Dyrene som fanges inn og merkes vil sannsynligvis ikke oppleve negative konsekvenser

Risiko er sannsynlighet multiplisert med konsekvens.

Oversikt over risiko knyttet til ulike innfangingsmetoder:

Høy sannsynlighet


  • Fotsaks - oter og gaupe
  • Påskyting med injeksjonspil fra helikopter -kjøttetende landlevende dyr


Medium sannsynlighet


  • Båser/boksfeller - rådyr, fjellrev, gaupe


Lav sannsynlighet


  • Tilnærming med båt - hval
  • Påskyting med injeksjonspil - hvalross
  • Fangstnett - ville fugler
  • Natt i vann - fugler som lever i/nær vann, seier og hval


Ubetydelig

Moderat

Alvorlig


Grønn = Lav risiko for negativ dyrevelferd
Gul: Middels risiko for negativ dyrevelferd
Rød: Høy risiko for negativ dyrevelferd

Oversikt over risiko knyttet til ulike merkemetoder

Høy sannsynlighet




Moderat sannsynlighet

  • Halsbånd - vannfugler
  • Halsbånd - flere pattedyrarter
  • Vinglebånd - pingviner
  • Seletøy - ville fugler og oter

Lav sannsynlighet

  • Fotringer - ville fugler
  • Vingemerker - ville fugler
  • Fjærfarge - ville fugler
  • Pålimte utvendige merler - store vannlevende pattedyr
  • Tatoveringer - flere arter
  • Pålimte merker - små vannlevende pattedyr
  • Øremerker - flere arter
  • Finnemerker - hvalarter
  • Chipmerke - flere arter
  • Neseplater og nesesaker - vannfugl
  • Intraperitoneale implantater - pattedyr og fugler


Begrenset konsekvens

Moderat konsekvens

Alvorlig konsekvens

Grønn = Lav risiko for negativ velferd
Gul = Middels risiko for negativ velferd
Rød = Høy risiko for negativ velferd

Slik gjennomfører VKM risikovurderinger

Når VKM gjør en risikovurdering, gjennomgår, vurderer og sammenstiller ekspertene tilgjengelig vitenskapelig litteratur og data. VKM forsker ikke selv.

Kontakt

Kristian Hoel

Medlem av faggruppen for dyrehelse og dyrevelferd.

M: 99 15 42 63

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM)

T: 21 62 28 00
@: vkm@vkm.no

 

Postboks 4404 Nydalen
0403 Oslo

Besøksadresse:

Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

Organisasjonsnummerr:
983 744 516

 

Nettredaktør: Astrid Tvedt
Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie