Hovedbudskap:
Strengere krav til slakting av småfe vil gi en stor hygienisk gevinst ved de fleste slakteriene i Norge, fremgår det av en risikovurdering som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har utarbeidet på oppdrag fra Mattilsynet.
Mattilsynet viser til at metodene som benyttes ved slakting av småfe varierer mye mellom slakterier, og at bransjens egne slaktehygieniske prinsipper ikke er like strenge for slakting av småfe som for andre dyreslag.
På denne bakgrunn har Mattilsynet bedt VKM om å foreta en vurdering av mulig hygienisk gevinst i form av redusert fekal forurensing av slakteskrotter ved ulike slakteteknikker.
Smittestoffer
VKM har valgt ut fire smittestoffer for å vurdere mulig hygienisk gevinst ved strengere krav til uttak av mage og tarm ved slakting av småfe.
Forekomsten av tarmpatogenene E.coli, Campylobacter, Salmonella og Cryptosporidium i avføring og tarminnhold er langt høyere enn i vom. Tilsøling av slakt med avføring utgjør således en noe større helsefare for konsumentene enn tilsøling med vominnhold.
Teknikker
VKMs konklusjon er at den hygieniske gevinsten for slakt og slakterimiljø vil være stor ved bryststikking, eller ved en ny dansk metode for halsstikking og påfølgende «rodding», dvs. lukking av spiserøret for
å hindre forurensing med vominnhold.
Dagens praksis med halsstikking medfører at «rodding» har en noe begrenset hygienisk effekt.
Etter VKMs vurdering er det en stor hygienisk gevinst ved bruk av «bagging», dvs. at endetarmen
omsluttes med en plastpose ved uttak av helt tarmsett ved slakting av sau, slik som ved slakting av andre dyr.
Slaktemetoder uten «bagging» innebærer stor fare for forurensing av slaktet. Dersom tarmskiva tas ut ved at tarmen kappes, er det stor mulighet for fekal forurensing fra den gjenværende tarmstumpen til slaktet.
VKM påpeker at den hygieniske effekten av «rodding» og «bagging» vil være avhengig av at operatørene utfører arbeidet på en hygienisk måte.
Undersøkelse av slaktehygiene
Slakteriene er pålagt å utføre bakteriologiske undersøkelser av slakt. Dagens praksis er å slå sammen resultatene av prøver fra forskjellige uttakssteder på slaktet.
Hvis prøvetakingsstedene er risikobaserte og prøvene undersøkes enkeltvis, vil de kunne avsløre om praksis ved rodding og tarmuttak er utført etter prinsippene for god produksjonspraksis og god hygienisk praksis.
Gjennomføring av oppdraget i VKM
VKMs faggruppe for hygiene og smittestoffer har vært ansvarlig for å gjennomføre risikovurderingen. Risikovurderingen er basert på tilgjengelig vitenskapelig litteratur og vurdering av dagens hygieniske praksis i norske slakterier.