Hovedbudskap:
Faggruppen for hygiene og smittestoffer i VKM har gjennomført en risikovurdering av mulig sammenheng mellom tørket krydder som smittekilde og tarmpatogene bakterier isolert fra mennesker (f. eks Salmonella og E. coli) i Norge.
I tusener av år og i de fleste kulturer er krydder og urter brukt som tilsetning til mat, vesentlig som smaks-, lukt- og fargekorrektur, men dels også av medisinske årsaker.
Storparten av krydder produseres i tropiske og subtropiske områder, mange av dem må anses for å være sterkt utsatt for å bli kontaminerte hva gjelder en rekke tarmpatogene mikrober (for eksempel Salmonella og E. coli).
Produksjonen foregår ofte fortsatt med metoder som er blitt brukt gjennom flere tusen år og som hygienisk sett må sies å være svært lite tilfredsstillende.
Krydder kan samtidig ha en både antibakteriell, preserverende effekt og være kontaminert med, og følgelig smittekilde for, humanpatogene agens. Forbruket av krydder i Norge øker og ligger per i dag på vel ½ kg per person og år (2006).
Faggruppen i VKM startet denne egeninitierte saken for å belyse mulig sammenheng mellom tørket krydder som smittekilde og tarmpatogene bakterier isolert fra mennesker i Norge.
Ved flere tilfeller av utbrudd i Norge har tørket krydder vært trukket inn som en mulig smittekilde. Ved det store Salmonella Oranineburg-utbruddet i 1982, hvor sannsynligvis atskillige tusen, og kanskje titusener, ble syke, viste det seg at kontaminert pepper var smittekilden. For andre utbrudd i Norge er en slik sammenheng ikke blitt bevist.
Faren for at tørket krydder kan være kontaminert, er atskillig større for enkelte kryddertyper (f. eks. pepper og paprika) enn for andre (f. eks. kanel og sennep). I hvilken grad "høyrisikokrydder" kan være smittekilde i de mange uoppklarte sporadiske tilfellene, vil det i praksis ikke være mulig å dokumentere.