Risikovurderinger og andre publikasjonerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Plantehelse

Spredning av farlige planteskadegjørere fra mottaksvirksomheter

Rapportnr: 2018: 15

Bestilt: 01.06.2017

Publisert: 25.09.2018

Last ned hele rapporten arrow_downward

Hovedbudskap:

Farlige plantesykdommer og skadedyr kan spres med organisk avfall eller vann fra bedrifter som pakker norskproduserte og importerte poteter og grønnsaker. Effekten av tiltak for å forebygge spredning varierer.

Det er hovedbudskapet i en risikovurdering som Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort for Mattilsynet.

Karanteneskadegjørere

Økende import av potet og grønnsaker gir stor risiko for at planteskadegjørere følger med. Etter anbefaling fra den europeiske plantevernorganisasjonen EPPO, har Mattilsynet definert noen virus, bakterier, sopper, nematoder og insekter som ekstra farlige, fordi de kan forårsake avlingstap og kvalitetsfeil i poteter og rotgrønnsaker. Vi kaller dem karanteneskadegjørere.

Virus, bakterier, sopp og nematoder

VKM har risikovurdert 13 virus, fem bakterier, fem sopper, seks nematoder og fire parasittiske insektarter som alle er karanteskadegjørere. De har potensiale for å bli spredd med avfall fra bedrifter som pakker norskproduserte og importerte poteter og grønnsaker.

–Vi vurderer det som meget sannsynlig at ringråte, som er en bakteriesykdom i potet, kan komme inn i norske mottaksbedrifter, sier Leif Sundheim, som har ledet det faglige arbeidet.

VKM vurderer det som meget sannsynlig at løkhvitråtesopp kommer inn i mottaksbedrifter.

–Den er utbredt i Norge. Produsentene har begrenset spredningen av soppen, men det er sannsynlig at den kommer inn i bedrifter som pakker løk i forbrukerpakninger, sier Sundheim.

Det er usannsynlig at potetkreftsoppen blir spredd med norsk potet. Derimot er det sannsynlig at soppen kommer inn i mottaksbedrifter med importert potet, fordi den finnes i land vi importerer potet fra.

Stengelnematode i potet, potetråtenematode og hvit potetcystenematode er mikroskopiske rundormer som reduserer både avlingsmengde og kvalitet. Nematodene bor i jorda og er vanskelige å bekjempe. Etter VKMs vurdering er det meget sannsynlig at stengelnematoder blir spredd med både norsk og importert potet.

Effektive tiltak

VKM har identifisert og vurdert effekten av risikoreduserende tiltak. Effekten varierer.

Sikker destruksjon av poteter og grønnsaker som er råtne eller skadet, reduserer risiko for spredning av skadegjørere til landbruksarealer. Et annet risikoreduserende tiltak, er å rense vannet som poteter og grønnsaker er vasket i.

–Drenering av vann gjennom kommunale vannbehandlingsanlegg har høy effekt og er lett å gjennomføre, mens filtrering eller UV-behandling har liten effekt og gjennomførbarhet, sier Sundheim.

–Varmebehandling av avfall har høy effekt m de fleste skadegjørere, men liten til middels effekt mot potetkreft, løkhvitråte, stengelnematoder og potetcystenematoder. Rensing av avløpsvann i kommunale vannverk har god effekt , sier Sundheim.

Kontakt

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

T: 21 62 28 00
@: vkm@vkm.no

 

Postboks 222 Skøyen
0213 Oslo

Besøksadresse:

Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

Organisasjonsnummer:
983 744 516

 

Nettredaktør: Astrid Tvedt
Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie