Risikovurderinger og andre publikasjonerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester

Risikovurdering av PAH i skjell (revidert)

Rapportnr: 2008: 10

Bestilt: 05.01.2007

Publisert: 29.02.2008

 
Last ned hele rapporten arrow_downward

Hovedbudskap:

Faggruppe for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester (Faggruppe 5) har beregnet MOE (eksponeringsmargin) for inntak av benzo[a]pyren (BaP) fra skjell og annen mat.

Skjell som innholder mer enn 10 ng BaP/g vil gi en eksponeringsmargin som er lavere enn det faggruppen anser som trygt for høykonsumenter av skjell hvis de også har et vanlig inntak av BaP fra resten av kostholdet.

Internasjonale eksperter som har diskutert bruk av MOE har understreket at MOE alene ikke bør være grunnlag for risikohåndtering, men at MOE kan inngå som en komponent i en risikoanalyse og at ALARA-prinsippet (as low as reasonable achievable) fortsatt bør gjelde. Faggruppe 5 slutter seg til dette.

Faggruppe 5 har initiert et arbeid med å oppdatere risikovurderingene for de enkelte miljøgiftene og matvarene som det er gitt kostholdsråd for i forurensede havner og fjorder. Blant annet gjelder dette å gjenoppta risikovurderingen av PAH i skjell fra 2006 (05/509-1a-endelig).

Årsaken er at Mattilsynet har funnet det vanskelig å tolke konklusjonen i faggruppens risikovurdering fra 2006 og at det i tillegg har skjedd endringer i synet på hvilke metoder det er best å benytte for å risikovurdere gentoksiske stoffer.

Flere PAH-forbindelser er kreftfremkallende og gentoksiske (mutagene). Benzo[a]pyren (BaP) er en av de best undersøkte og mest potente kreftfremkallende PAH-forbindelsene og er vist å være en god indikator for alle kreftfremkallende PAH-forbindelsene i en blanding.

For å vurdere risiko knyttet til PAH-eksponering må inntaket fra hele kostholdet vurderes og Faggruppe 5 har valgt å bruke JECFAs 4 ng/kg kroppsvekt/dag som en gjennomsnittlig eksponering fra mat. Faggruppen har videre beregnet eksponeringen av BaP ved inntak av skjell med ulike nivåer av BaP i tillegg til det gjennomsnittlige inntaket på 4 ng/kg kroppsvekt/dag.

I norske havner og fjorder som er påvirket av lokale forurensningskilder kan BaP-innholdet i skjell være langt høyere enn antatt bakgrunnsnivå (opptil 1,0 ng/g). De som spiser mye skjell (høykonsumenter) vil kunne få et daglig økt inntak av BaP på 17,5% (i forhold til gjennomsnittlig BaP inntak fra mat) hvis skjellene innholder 10 ng/g BaP. Dette vil gi en eksponeringsmargin (MOE) som er lavere enn det faggruppen anser som trygt.

Internasjonale eksperter som har diskutert bruk av MOE har understreket at MOE alene ikke bør være grunnlag for risikohåndtering, men at MOE kan inngå som en komponent i en risikoanalyse og at ALARA-prinsippet fortsatt bør gjelde. Faggruppe 5 slutter seg til dette.

EFSA arbeider nå med en risikovurdering av PAH hvor de blant annet skal vurdere om BaP er en god indikator for PAH-eksponering fra mat. Faggruppe 5 vil vurdere innholdet i den nye EFSA-rapporten når den foreligger.

Om grunnlaget for å benytte BaP som en indikatorsubstans endres vesentlig, vil dette også kunne medføre endret syn på risiko knyttet til eksponering for PAH i norsk kosthold, inkludert PAH-eksponering fra skjell.

Kontakt

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

T: 21 62 28 00
@: vkm@vkm.no

 

Postboks 222 Skøyen
0213 Oslo

Besøksadresse:

Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

Organisasjonsnummer:
983 744 516

 

Nettredaktør: Astrid Tvedt
Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie