Dyrehelse og dyrevelferd

Risikovurdering - avhorning og kastrasjon av kalv og kje

Bestilt:

Rapportnr: 2006: 09

Publisert: 01.02.2006

Hovedbudskap:

Vurderingen er utarbeidet etter forespørsel fra Mattilsynet der Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) ble bedt om å foreta en dyrevernsmessig risikovurdering av avhorning og kastrasjon av kalv og kje under praktiske forhold. Alternative metoder ble også bedt vurdert. Vitenskapskomiteen ble bedt om å foreta en risikovurdering av både bedøvingen, selve inngrepet og situasjonen etter inngrepet.

Mattilsynet ba også Vitenskapskomiteen vurdere om avl i retning av færre avkom med hornanlegg, eller andre tiltak, kan være hensiktsmessig for å redusere behovet for rutinemessig avhorning av kje.

Vurderingen er utført av Vitenskapskomiteens Faggruppe 8 (FG8); Dyrehelse og dyrevelferd basert på en rapport utarbeidet av en ad hoc-gruppe.

Faggruppen mener at det for de fleste av de omtalte inngrepene, avhorning av kalv, kastrering av kalv og kastrering av kje er etablert tilfredsstillende metodikk som ved riktig bruk ikke gir mer enn lav risiko for redusert dyrevelferd ved at dyra blir stresset eller opplever frykt og smerte, verken når det gjelder håndtering av dyret før operasjonen, setting av bedøvelse eller ved selve inngrepet.

Imidlertid knytter det seg større risiko til den postoperative smertelindring, både med hensyn til hvilke medikamenter som kan brukes av praktiske årsaker, muligheten for å benytte alternative medikamenter, og varigheten av smertelindring etter inngrepet.

Når det gjelder kastrering av oksekalv og bukkekje gir blodig kastrering raskest sårheling og minst komplikasjoner, selv om også andre metoder kan benyttes.

Det foreligger metoder som sikrer god dyrevelferd med hensyn på avhorning av kalv, mens hos bukkekje knytter det seg større usikkerhet til anestesien og den postoperative smertelindring.

NSAIDs anbefales brukt både før, under og etter inngrepet, men det er ikke mulig ut fra foreliggende vitenskapelig basert informasjon å gi en sikker anbefaling av legemiddel og effektiv dose.

Det er således behov for ytterligere forskning på de dyrevelferdsmessige konsekvensene av de ulike inngrepene som er omtalt, og ved hvilken alder disse kan utføres. Disse inngrepene medfører en økt risiko for redusert dyrevelferd om de ikke utføres riktig.

En riktig og optimal metodikk vil innebære bruk av legemidler med tilstrekkelig smertestillende og betennelseshemmende effekt før, under og etter inngrepet, og dyra må sikres et godt leie og tilstrekkelig beskyttelse i oppvåkningsperioden.

Det er viktig å presisere at disse inngrepene bare skal utføres på helt friske dyr, og det bør tas hensyn til sensitive perioder i speddyras liv, slik at en unngår å utføre invasive inngrep i perioder der den immunologiske beskyttelsen er redusert, eller i perioder som kan være forbundet med ekstra påkjenning for dyret, slik som etablering av vomfunksjonen, flytting til annet husvære eller annet miljøskifte.

Når det gjelder avl for kollethet hos geit, anser gruppen at et avlsprogram for øket andel kollete geiter gir en økt risiko for redusert dyrevelferd, fordi dette er forbundet med produksjon av unormale (tvekjønnete) dyr.

Kontakt

Dean Basic

Prosjektleder, ph.d.

T: 45 43 20 45
Send e-post

Andre populære artikler