Hovedbudskap:
Furuvednematode forventes å føre til liten skade i Norge på kort sikt, men det er usikkert hvordan dette skadedyret vil påvirke norsk furu dersom gjennomsnittstemperaturen stiger. Tiltakene i dagens beredskapsplan vil være svært kostbare og ha store negative miljømessige konsekvenser. Tiltakene vil ikke kunne utrydde furuvednematoden.
Det er noen av konklusjonene i en risikovurdering av furuvednematode som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har gjort på oppdrag for Mattilsynet.
Furuvednematode er en mikroskopisk rundorm som angriper furu slik at treet kan visne og dø. Furuvednematode overføres med furubukker, en gruppe billearter som også finnes i norske skoger. Furuvednematode har forårsaket skogdød i stor skala blant annet i Japan, Kina, Korea og Taiwan.
I Europa er furuvednematode påvist i Portugal (inkludert Madeira) i 1999, samt ved ett tilfelle i Spania i 2008. Skadene i Portugal er omfattende.
Ved dagens klimaforhold i Norge vil trær som smittes av furuvednematode i liten grad vise tegn på sykdom. Nematoden vil derfor være vanskelig å oppdage. En etablering av furuvednematode i Norge forventes å føre til liten skade på kort sikt, men det er usikkert hvordan dette skadedyret vil påvirke norsk furu ved klimaendringer.
Mattilsynet har utarbeidet en foreløpig beredskapsplan for å kunne bekjempe furuvednematode dersom den oppdages i Norge. Før den endelige beredskapsplanen utarbeides, ønsker imidlertid Mattilsynet en risikovurdering av furuvednematode. Risikovurderingen består av to deler.
VKMs faggruppe for plantehelse leverte i 2008 del 1 av risikovurderingen. Den omhandlet furuvednematodens biologi og sannsynligheten for at den introduseres og spres i Norge.
I del 2, som nå foreligger, har VKM vurdert konsekvenser av en eventuell introduksjon, inkludert konsekvenser og kostnader ved å implementere Mattilsynets foreløpige beredskapsplan. Konsekvensene er også vurdert i forhold til et scenario for klimaendring.
Videre har VKM vurdert om tiltakene i beredskapsplanen er tilstrekkelige for å utrydde skadegjøreren dersom den oppdages i Norge.
VKMs faggruppe for plantehelse konkluderer i del 2 blant annet med følgende:
Risikovurderingen er utført av VKMs faggruppe for plantehelse.
Faggruppen nedsatte en ad hoc-gruppe som utarbeidt utkast til del 2 av risikovurderingen. Ad hoc-gruppen besto av Leif Sundheim (faggruppeleder og leder av ad hoc-gruppen), Christer Magnusson (faggruppemedlem), Trond Rafoss (faggruppemedlem), Bjørn Økland (faggruppemedlem) og Birger Solberg (ekstern ekspert og professor ved UMB).
Norsk institutt for skog og landskap har utarbeidet en spredningsmodell for skadegjøreren og Universitetet for miljø- og biovitenskap har utarbeidet en modell for beregning av økonomiske konsekvenser. Begge modellene ble brukt av VKM til å besvare oppdraget fra Mattilsynet.
Kontakt
Vitenskapskomiteen for mat og miljø