VKM-logo

Risikovurderingerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Dyrehelse og dyrevelferd

Risikovurdering av fiskehelse og fiskevelferd i ferskvannsoppdrett

Rapportnr: 2014: 12

Bestilt: 22.11.2013

Publisert: 13.11.2014

Last ned hele rapporten arrow_downward

Hovedbudskap:

Vannkvalitet, fisketetthet og infeksjonssykdommer er viktige risikofaktorer for fiskehelsen og fiskevelferden i ferskvannsoppdrett. Dette har Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) vurdert på oppdrag for Mattilsynet.

Med ferskvannsoppdrett menes landbasert produksjon som har avløp til ferskvann eller merdbasert produksjon i ferskvann. Oppdraget er begrenset til oppdrett av regnbueørret, brunørret og røye for matfiskproduksjon. På enkelte områder er det også relevant for settefiskproduksjon.

Overvåkning av vannkvalitet

Fysiske forhold som vannmengde, vanndybder, mottakerkapasitet for forurensing, strømninger og fornyelse av vann, er mer begrenset i innsjøer enn i sjøen.

- Dette betyr at anleggene må være mindre i ferskvann. Tegn på forurensning fra oppdrettsanleggene vil vises på et tidligere stadium enn i sjøen, og overvåking av vannkvaliteten i og utenfor oppdrettsanlegget er viktig for å sikre at fisken lever under gode forhold, sier Ulf Erikson, som har deltatt i arbeidet med risikovurderingen i VKMs faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd.

Trenger mer kunnskap om anbefalt fisketetthet

Datagrunnlaget for anbefalt fisketetthet er begrenset, særlig det som er relatert til oppdrett av røye. Dette gjelder spesielt for å vurdere den totale fiskevelferden ved disse tetthetsgrensene.

Fisketettheter på mindre enn 80 kg/m3 anbefales for regnbueørret. For røye kan muligens tettheter mellom 75-150 kg/m3 anbefales. Det mangler relevante tetthetsdata for brunørret.

Risiko for infeksjonssykdommer

Risikoen for smitteoverføring og etablering og utvikling av alvorlig sykdom for oppdrettsfisk og villfisk i ferskvann, henger sammen med opprinnelsen til fisken. Bruk av lokal rogn og smolt utgjør en lav risiko, mens risikoen øker ved bruk av rogn og smolt fra andre kilder. Ved bruk av ikke-lokal fisk, enten norsk eller importert, anses risikoen å ligge fra middels til høy avhengig av opprinnelsessted. Tilsvarende risikoprofil gjelder for bruk av slaktemerder. Hvis merdene brukes til fisk fra andre vassdrag, kan nye sykdommer introduseres og helserisikoen øke.

- God kunnskap hos fiskeoppdrettere og fiskehelsepersonell øker sannsynligheten for at sykdommer oppdages raskt. Dette øker også muligheten for å iverksette tiltak på et tidlig tidspunkt. Pålagt utslakting, brakklegging og desinfeksjon vil redusere muligheten for at en uoppdaget sykdom kan etablere seg, sier Erikson.

Oppdrag fra Mattilsynet

Mattilsynet har bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) om en vurdering av smitterisiko og risiko for dårlig dyrevelferd i ferskvannsoppdrett. Bakgrunnen for oppdraget er at Fiskeri- og kystdepartementet har bedt Mattilsynet om å gjennomgå fiskehelse- og velferdsregelverket med sikte på å forenkle regelverket og legge bedre til rette for ferskvannsoppdrett.

Risikovurderingen er utført av VKMs faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd. Prosjektgruppen har bestått av tre eksperter fra faggruppen og to nasjonale eksterne eksperter. Prosjektgruppen ble ledet av Dr. Ulf Erikson.

Kontakt

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM)

T: 21 62 28 00
@: vkm@vkm.no

 

Postboks 4404 Nydalen
0403 Oslo

Besøksadresse:

Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

Organisasjonsnummerr:
983 744 516

 

Nettredaktør: Astrid Tvedt
Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie