Hovedbudskap:
VKM er bedt av Mattilsynet å utdype enkelte punkter i risikovurderingen "Vurdering av plantehelserisiko knyttet til mørk ringråte og import av matpoteter fra Egypt". Mattilsynet ønsker også at VKM vurderer informasjon om resultater av importkontroller av egyptiske poteter i EU de siste sesongene. Dette er data som nå har blitt tilgjengelig for Mattilsynet og VKM siden forrige runde i saken.
VKMs Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler (nå Faggruppe for plantehelse) har svart Mattilsynet med en revidert utgave av faggruppens "Vurdering av plantehelserisiko knyttet til mørk ringråte og import av matpoteter fra Egypt" og tilleggsrapporten "Addendum and update to: Quantitative pest risk assessment for the potato brown rot bacterium Ralstonia solanacearum (race 3 biovar 2) in fresh potato imports to Norway from Egypt" fra Planteforsk.
Faggruppen konkluderer at det foreligger en risiko for introduksjon (innførsel og etablering) av mørk ringråte ved import av matpoteter fra Egypt.
Sannsynligheten for innførsel av skadegjøreren bedømmes som anslagsvis 13 innførsler ved import av 10 000 partier uten importkontroll og 6 innførsler ved import av 10 000 partier med en eventuell importkontroll.
Sistnevnte vil med andre ord kunne bety én innførsel per gjennomsnittlig 8. år eller 42. år ved en årlig import på henholdsvis 5000 eller 1000 tonn. Konsekvensene av en eventuell etablering av skadegjøreren bedømmes som alvorlig idet dette representerer en trussel for norsk potetproduksjon.
Ut fra klimatiske forhold og andre faktorer av betydning for utvikling av sykdommen vil R. solanacearum kunne utvikle seg blant annet i de beste potetdyrkingsområdene i Norge gjennom vekstsesongen og overleve vinteren i potetknoller, jord, vann og søtvier.
R. solanacearum er definert som en karanteneskadegjører. Det innebærer at Norge vil være pliktig til å utrydde skadegjøreren ved en eventuell påvising.
En slik utrydding vil kunne kreve store ressurser, både av dyrkerne og myndighetene, som var tilfelle i Sverige på 1970-tallet.
Spredning av R. solanacearum til overflatevann kan skje blant annet via avløpsvann fra potetindustrien i Norge og medføre forbud mot bruk av overflatevann til vanning av mottakelige kulturer, noe som i dag er tilfelle i England og Nederland. Dette vil føre til ytterligere utgifter for de berørte parter.
R. solanacearum har også potensial til å etablere seg i tomater.
I Norge dyrkes tomater kommersielt i veksthus, og i enkelte distrikter er dette en meget viktig kultur. I de senere årene har det blitt bygget opp en viktig eksport av tomatplanter fra Norge. Dette markedet kan gå tapt dersom Norge mister status som R. solanacearum-fritt område.
Faggruppen har utarbeidet risikovurderingen med bakgrunn i en utredning fra Bioforsk.
Kontakt
Vitenskapskomiteen for mat og miljø
The Norwegian Scientific Committee for Food and Environment
Andre populære artikler