Mykorrhizasoppen Glomus iranicum var: mulige negative effekter ved introduksjon

VKM understreker at det er mye usikkerhet og begrenset kunnskap om mulige effekter.

Mykorrhiza

Det er økende bruk av soppsporer som utvikler sopprot, mykorrhiza, i norsk jordbruk. Årsaken er at soppene samarbeider med plantene på en måte som fører til større avlinger.

Det finnes imidlertid studier som viser at slik bruk også kan være negativ for biologisk mangfold, fordi soppsporene kan føre til spredning av fremmede organismer.

Innførsel og utsetting av produkter med fremmede organismer krever tillatelse fra Miljødirektoratet. Bakgrunnen for oppdraget er at direktoratet har mottatt en søknad om innførsel av seks mykorrhiza-dannende sopper.

Resultater

VKM har gjort en kortfattet gjennomgang av mulige konsekvenser av å introdusere mykorrhiza-soppen Glomus iranicum var. tenuihypharum til Norge.

Det er ikke dokumentert at introduksjon av mykorrhizasopper har hatt negative effekter på biologisk mangfold.

VKM peker imidlertid på at de fleste studier av lignende mykorrhizasopper har blitt gjort i drivhus, og det er begrenset kunnskap om forhold på friland.

I tillegg har effekter av G. iranicum var. tenuihypharum på planter stort sett blitt testet i Sør-Europa, og testene har vist variabel suksess i å forbedre plantevekst. Soppen har stor evne til å danne symbiose med flere plantearter, og kan ha mulige negative effekter på det biologiske mangfoldet.

Gjennomgangen er gjort av VKMs faggruppe for plantehelse.