Hovedbudskap:
Det finnes mikroplast i alle deler av miljøet og i mat, men den vitenskapelige kvaliteten på kunnskapen er for dårlig til at vi kan si noe sikkert om hvilke følger mikroplast har for miljø og for helse i Norge.
Det er hovedbudskapet i en risikovurdering fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).
Vitenskapskomiteen har selv tatt initiativ til arbeidet, fordi den så at det var behov for å få oversikt over hva som finnes av kunnskap og data om mikroplast. VKM ønsket blant annet kunnskap om hvilke følger mikroplast har for norsk miljø og helse.
Vitenskap under utvikling
De siste årene er det produsert svært mye vitenskapelig litteratur om mikroplast. VKM påpeker at kvaliteten på forskningen er for dårlig til at det er mulig å vurdere om mikroplast utgjør en risiko for miljøet og for helsa til folk. Alle metodene som brukes har variabel kvalitet, ifølge VKM. En stor del av artiklene som VKM har gjennomgått, hadde for lav kvalitet til å bli inkludert.
-Forskere bruker mange ulike tilnærminger for å studere mikroplast. Det må vi forvente i et forskningsfelt som er under utvikling, men det er en utfordring for risikovurdering fordi det begrenser mulighetene for å sammenlikne data, sier professor emeritus Janneche Utne Skåre. Hun har vært faglig leder av arbeidet i prosjektgruppen.
-Forskningsmiljøene må snakke sammen. Vi trenger samhandling, helhetstenkning og harmonisering av metoder for å bedre kvaliteten og for å kunne sammenlikne studier, understreker Skåre.
Mikroplast i miljø og mat i Norge
VKMs litteratursøk avslørte mangler i dataene om nivåer av mikroplast i miljøet i Norge og i Norden. De fleste dataene er fra vannsøyler og overflatevann, og fra levende organismer i havet. Det er begrenset med data fra ferskvann og jord, sammenliknet med data fra hav.
VKM konkluderer med at det er svært begrenset med data av god kvalitet på nivåer av mikroplast i norsk miljø.
-Når det gjelder nivåer av mikroplast i matvarer i Norge, er tilfanget av data av akseptabel kvalitet svært begrenset. Mange matgrupper, som kjøtt, grønnsaker og meieriprodukter, er ikke undersøkt i det hele tatt, sier Skåre.
Ifølge VKM trenger vi også mer kunnskap om kildene til mikroplast, og for å forstå hvordan mikroplast spres i norsk og nordisk miljø.
-Innsatsen bør rettes mot land- og ferskvannssystemer, fremholder Skåre.
Vurdering av fare for helse og miljø
VKM konkluderer med at tilgjengelig forskning ikke er tilstrekkelig til at VKM kan vurdere hvilken risiko mikroplast utgjør for folks helse. VKM har sett på inntak av mikroplast via munnen, og opptak via mage- og tarmkanalen.
Det er mer tilgjengelig forskning om mikroplast og fare for miljøet, men også denne har begrensninger.
-Globalt er risikoen for miljøet lav. For økosystemer i hav som er relevante for Norge, er den samlede risikoen lav. For de mest forurensede stedene i Nordsjøen og Sverige, er det en potensiell risiko. Kunnskapshullene er så store at disse konklusjonene må ses på som midlertidige, sier Skåre.
Slik har VKM gått frem
VKMs risikovurdering er basert på vurderinger fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og EU kommisjonens Science Advice for Policy, SAPEA, fra henholdsvis 2016, 2017 og 2019.
I tillegg har VKM gjort egne systematiske litteratursøk, som ga nesten 2000 treff. Svært mange hadde dårlig kvalitet, og totalt ble 274 vitenskapelige publikasjoner inkludert fra søket.
VKMs hovedkomité er ansvarlig for arbeidet.