Hovedbudskap:
Fangst, håndtering og merking av ville fugler krever etiske avveininger mellom risikoen for mulig skade på enkeltfugler, og behovet for å skaffe kunnskap. Effektene på velferden varierer mellom metoder og fuglegrupper.
Prosjektet er en oppdatering av en risikovurdering som VKM gjorde for Mattilsynet i 2013. Den nye vurderingen er et fellesoppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet.
Bakgrunn
Etiske vurderinger knyttet til fangst, håndtering og merking av ville fugler må avveie risikoen for mulig skade på enkeltfugler mot behovet for å skaffe nødvendige data for å besvare grunnleggende forskningsspørsmål, og for å nå forvaltnings- og bevaringsmål for arter og økosystemer. Miljødirektoratet og Mattilsynet har bedt om et oppdatert kunnskapsgrunnlag om metoder for fangst, håndtering og merking av ville fugler til vitenskapelige og forvaltningsmessige formål, samt tilhørende risikoreduserende tiltak.
Metoder
Vurderingen inkluderer alle fuglearter tilhørende fugleordenene som er representert på norsk fastland, andre landområder hvor norsk lov gjelder, eller i norsk territorialfarvann; og metoder som krever tillatelse fra Mattilsynet, ringmerkingslisens og/eller en fangsttillatelse fra Miljødirektoratet. I tillegg til effektene av håndtering i seg selv, inkluderte vi vurderinger av mulige effekter av fysiske prøvetakingsmetoder (sampling).
Når det gjelder 3R-tilnærmingen, fokuserte risikovurderingene på forbedring (refinement) av metoder i tilfeller der merking er vurdert å være den mest hensiktsmessige og passende metoden, samt bruk av nye merke- og sporingsenheter som gir detaljerte bevegelsesdata fra et redusert utvalg av merkede fugler. Rapporten vurderer ikke hvorvidt feltstudier av ville fugler bør erstattes med alternative tilnærminger.
Definisjon av dyrevelferd
VKM-prosjektgruppen etablerte en felles forståelse av begrepet dyrevelferd og dyrevelferdsindikatorer hos frittlevende ville fugler. Vi benyttet veiledningen fra European Food Safety Authority (EFSA, den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet) «Five Domains-modellen», som evaluerer effekter på 1: ernæring, 2: fysisk miljø, 3: helse, 4: atferdsinteraksjoner og 5: mental tilstand.
Kunnskapsgrunnlag
Som en start ble det utarbeidet en omfattende liste med 92 nøkkelreferanser (benchmark papers) for fangst, håndtering, prøvetaking og merking av ville fugler. På grunn av begrensede ressurser og lavere prioritet for oppdatering av risikovurderingen for fangst- og håndteringsmetoder, ble det utført et fullstendig systematisk litteratursøk bare for merkings- og sporingsmetoder. Søket ble innrettet for å fange opp fagfellevurderte artikler. Metadata ble hentet ut fra 190 inkluderte artikler som omfattet 732 studier. Kunnskapsgrunnlaget for effektene av fangst, håndtering og prøvetaking var basert på listen med nøkkelreferanser, de omfattende private bibliotekene og førstehåndserfaringen til prosjektgruppens medlemmer, og tilleggslitteratursøk etter relevante artikler.
Risikovurderingsmetode
Vi benyttet «Five Domains» modellen som et konseptuelt rammeverk for å evaluere risiko for negative effekter på dyrevelferd, og vi utviklet en dreiebok/sjekkliste og et tilhørende poengskjema for å sikre en systematisk tilnærming. Vurderingene ble gjennomført separat for hver fangst-, håndterings-, prøvetakings- og merkemetode. Hvis en metode har ulik effekt på ulike fuglegrupper, har separate vurderinger blitt gjennomført for hver relevante fuglegruppe. For hver metode ble den overordnede risikoen vurdert som enten Lav, Moderat eller Høy, og visualisert i en matrise, med sannsynligheten for negativ effekt på x-aksen og mulig grad/styrke av negativ innvirkning på y-aksen. I tillegg er nivået av tillit (confidence) knyttet til hver vurdering oppgitt, basert på kvaliteten og omfang av datagrunnlaget for ulike fuglegrupper.
Konklusjoner
Forutsatt at de blir utført av opplært personell som følger beste praksis, er alle metodene for fangst, håndtering eller prøvetaking vurdert å medføre lav eller moderat risiko for kortvarig eller langvarig negativ effekt på dyrevelferd. Blant de ulike metodene for merking av ville fugler, ble midlertidig fjærfarging og PIT-merker vurdert å medføre lav risiko, mens lime- og teipemetoder, halemontering, halsbånd(sendere), og kirurgiske implantater ble vurdert å medføre lav eller moderat risiko, og «flipper bands» på pingviner å medføre høy risiko. Metall- og fargeringer, benflagg, «patagiale» vingemerker, halsbånd (individmerking av vannfugl), neseskiver og -sadler, suturer og subkutane ankere, benmonterte merker, benløkke- og ryggsekk (kropps-) sele ble vurdert å medføre lav, moderat eller høy risiko, avhengig av fuglegruppe. Den betydelige variasjonen i effekter på dyrevelferd mellom metodene og forskjellige grupper av fugler betyr at grundig forundersøkelse, planlegging og forberedelser er nødvendig for trygg fangst, håndtering, prøvetaking og merking av ville fugler.
Riskoreduserende tiltak
Tiltak er oppgitt for hver enkelt av feltmetodene som er evaluert. I tillegg har vi identifisert fem nøkkeltiltak som kan redusere sannsynligheten for negative effekter på dyrevelferd: (1) følge beste praksis; (2) gjennomføre pilot- og effektstudier; (3) sikre opplæring og rutiner; (4) standardisere vurderinger og oppfordre til rapportering av dyrevelferdseffekter; og (5) fortsette innsatsen med å anvende de 3R-ene med forbedring (Refinement) og reduksjon (Reduction) for å bedre dyrevelferden.
Arbeidet er utført av medlemmer fra tre av VKMs faggrupper, og godkjente av en egen tverrfaglig godkjenningsgruppe.
