VKM-logo

Risikovurderingerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen

Lav helserisiko ved radioaktivitet i mat og drikke

Rapportnr: 2017: 25

Bestilt: 01.06.2016

Publisert: 23.08.2017

Last ned hele rapporten arrow_downward

Hovedbudskap:

Helserisikoen ved radioaktivitet i mat og drikke i Norge er lav for de aller fleste. De som spiser mye reinsdyrkjøtt fra sterkt forurensede områder og de som drikker vann fra brønn med radon, er mest utsatt.

Det er hovedbudskapet i en risikovurdering om radioaktivitet i mat, som VKM har gjort på oppdrag fra Mattilsynet.

Bakgrunnen er at Mattilsynet skal gå gjennom grenseverdiene for radioaktivitet i mat og drikkevann, og revidere tiltak for å redusere mengdene av radioaktivitet i mat.

Forurensing etter Tsjernobyl

Vi utsettes for stråling fra radioaktive stoffer hver dag. Noe er naturlig, som for eksempel stråling fra bakken, mens noe skyldes forurensing av radioaktive stoffer.

Les mer om radioaktivitet på bloggen.

Norsk natur er fortsatt forurenset som følge av Tsjernobyl-ulykken i 1986. Det gjelder hovedsakelig stoffet cesium-137, som kan forekomme i forholdsvis høye nivåer i blant annet rein, sau og sopp i områdene som ble mest rammet av radioaktivt nedfall.

Eksponering for radioaktive stoffer gir økt risiko for kreft. Det gjelder trolig selv ved små mengder fra mat og drikke. Risikoen øker med mengde.

VKM har beregnet kreftrisiko ved ulike eksponeringsnivåer fra mat. For å beregne kreftrisiko, har vi brukt tall fra internasjonale strålevernorganisasjoner. Beregning av kreftrisiko ved så lave eksponeringsnivåer som vi finner i mat, er forbundet med stor usikkerhet. Risikoen er kategorisert som ekstremt lav, svært lav, lav eller moderat hvilket er nærmere definert i rapporten.

Dagens helserisiko

Vurderingen viser at kreftrisikoen ved å bli eksponert for naturlig forekommende radioaktive stoffer i norsk mat er lav. Risikoen ved å bli eksponert for radioaktiv forurensing i mat er svært lav. Det gjelder alle aldersgrupper.

For storkonsumenter av det mest forurensede reinsdyrkjøttet varierer risikoen fra lav til moderat avhengig av hvor mye de spiser.

For storkonsumenter av det mest forurensede sauekjøttet er risikoen lav, mens kreftrisikoen for personer som spiser mye vilt, sopp og bær fra skog og mark som ble forurenset etter Tsjernobyl-ulykken er svært lav.

Sjømat inneholder mer av det naturlig forekommende stoffet polonium-210 enn andre matvarer. Kreftrisikoen for storkonsumenter er vurdert som lav for fisk og svært lav for skalldyr.

Grunnvann inneholder varierende mengder radon-222. Fjellbrønner i noen typer berggrunn er spesielt utsatt. For personer som drikker vann fra slike brønner, ble risikoen vurdert som lav til moderat, avhengig av mengden av radon-222 i vannet.

- Mer enn 80 prosent av befolkningen i Norge får vannet sitt fra overflatevann, som ikke inneholder radon, kommenterer Jan Alexander, leder av Hovedkomiteen i VKM.

Reduserer tiltakene helserisikoen?

Siden Tsjernobyl-ulykken har norske myndigheter iverksatt ulike tiltak for å redusere mengden av cesium-137 i mat fra spesielt forurensede områder. Ett viktig tiltak har vært nedfôring av rein og sau før slakting. Reindriftsutøvere, som er storkonsumenter av reinsdyrkjøtt, har også blitt spesielt fulgt opp.

Vurderingen viser at uten tiltak ville dagens gjennomsnittsnivå av cesium-137 i reinsdyrkjøtt ha økt med 5 prosent. For kjøtt fra reinsdyr fra de mest forurensede områdene, ville økningen ha vært 20 prosent.

For sauekjøtt ville dagens gjennomsnittsnivå av cesium-137 ha økt med 30 prosent. I sau med høyest nivåer av cesium-137 ville mengden ha blitt syv ganger høyere uten tiltak, og ført til at kreftrisikoen for storkonsumentene ble endret fra lav til moderat.

Jan Alexander understreker at flere av scenarioene baserer seg på verstefallstenkning.

-Beregningene er indikasjoner på risiko på befolkningsnivå, og tallene skal ikke brukes til å beregne forekomst av kreft. Det er sannsynlig at den faktiske risikoen er lavere enn hva vi har anslått, sier Alexander.

Redusert grenseverdi - effekt på helserisiko

I Norge er grensen for tillatt nivå av radioaktivt cesium i reinsdyrkjøtt 3000 becquerel per kilo (Bq/kg). VKM beregnet hva effekten på helserisiko ville bli hvis grenseverdien ble redusert til 1500 eller 600 Bq/kg. 600 Bq/kg er dagens grenseverdi for andre matvarer.

Beregningene viste at en grenseverdi på 1500 Bq/kg ville redusere gjennomsnittsnivået av cesium-137 i reinsdyrkjøtt med 5 prosent. I kjøtt fra de mest forurensede dyrene, ville nivået reduseres med 30 prosent.

Dersom grenseverdien ble satt ned til 600 Bq/kg, ville gjennomsnittsnivået i reinsdyrkjøtt reduseres med 20 prosent.

- Med en reduksjon av grenseverdien fra 3000 Bq/kg til 600 Bq/kg vil konsentrasjonen i kjøtt fra de mest forurensede dyrene minske med 70 prosent, og føre til at risikoen for personer som spiser store mengder kjøtt fra disse dyrene går fra moderat til lav, sier Jan Alexander. Han påpeker at storkonsumenter fra disse områdene allerede har egne kostholdsråd.

Grenseverdier for krisesituasjoner

EU har egne grenseverdier for radioaktive stoffer i mat og fôr som skal tre i kraft rett etter en atomulykke eller annen krisesituasjon. Per i dag har ikke Norge slike beredskapsgrenseverdier.

VKM har vurdert at EUs grenseverdier for krisesituasjoner ville gi omtrent samme beskyttelsesnivå i Norge som i EU. Verdiene er derfor egnet for å håndtere slike hendelser i Norge når det gjelder mat. Grenseverdiene for fôr kan imidlertid føre til at nivåene for radioaktive stoffer i kjøtt blir for høye.

Hovedkomiteen i VKM er ansvarlig for risikovurderingen.

Kontakt

Jan Alexander

Leder av Hovedkomiteen.

T: 90 62 23 16

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

T: 21 62 28 00
@: vkm@vkm.no

 

Postboks 4404 Nydalen
0403 Oslo

Besøksadresse:

Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

Organisasjonsnummerr:
983 744 516

 

Nettredaktør: Astrid Tvedt
Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie