Kunnskapsgrunnlag for vurdering av miljørisiko ved bruk av genmodifiserte virus til vaksinering av domestiserte dyr

VKM ble bedt om å utarbeide et kunnskapsgrunnlag for å vurdere miljørisiko ved bruk av genmodifiserte virus til vaksinering av husdyr.

Rapporten gir oversikt over genmodifiserte virusvektorer som brukes i vaksiner i veterinærmedisin. VKM har gått gjennom publisert litteratur for å vurdere miljørisiko ved bruk av slike vaksiner, og har identifisert faktorer som kan ha miljørisiko under norske forhold.

De viktigste referansene har vært EU-direktiv 2001/18, som regulerer utsetting av genmodifiserte organismer i miljøet, EUs forordning for godkjenning av legemidler (EU-forordning 726/2004), og relevante retningslinjer fra Det europeiske legemiddelbyrået (EMA).

Smittsomme virus VKMs gjennomgang viser at den største miljørisikoen ved å bruke genmodifiserte vaksiner er at smittsomme virus slippes ut i miljøet. Risiko for spredning av smittsomme virus kan reduseres ved at vaksinen blir gitt i fysisk isolerte omgivelser.

Genmodifiserte virusvaksiner som inneholder virus som ikke er smittsomme, utgjør mindre risiko for miljøet enn smittsomme virus. Det er sjelden at ikke-smittsomme virus fra vaksinerte dyr spres til miljøet.

Benyttes ikke i Norge Vaksiner til dyr brukes når det ikke finnes andre effektive forebyggende tiltak eller behandling. Kopper-, herpes- og adenovirus er de genmodifiserte virusvaksinene som brukes mest til dyr.

Genmodifiserte virusvaksiner til husdyr er foreløpig ikke i bruk i Norge. Det finnes derfor ingen erfaringer om miljørisiko ved å bruke slike vaksiner under norske forhold. Også i land hvor genmodifiserte virusvaksiner har vært i bruk en stund, finnes det lite relevant informasjon om miljørisiko.

Rapporten er utarbeidet av VKMs faggruppe for mikrobiell økologi.

Vurderingen ble publisert 25.10.2016.