Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert maishybrid MON 863 x MON 810 (C/DE/02/9)

MON 863 x MON 810 er risikovurdert i henhold til tiltenkt bruk i EØS-området og faggruppen har derfor ikke vurdert mulige helse- og miljøeffekter ved dyrking av maislinjen. 

Faggruppen har tidligere vurdert helseaspekter knyttet til bruk av hybridlinjen som næringsmiddel og fôrvare, men publisering av ny, oppdatert informasjon gjør at en revidert helserisikovurdering av MON 863 x MON 810 er inkludert i oppdraget. 

I tråd med VKMs mandat presiseres det at vurderinger av etikk, bærekraft og samfunnsnytte i henhold til kravene norsk genteknologilov og konsekvensutredningsforskrift ikke skal utføres av Faggruppe for genmodifiserte organismer. Faggruppen har derfor ikke vurdert mulige helse- og miljøeffekter ved dyrking og prosessering utenfor EU/EØS-området. [m1] 

Egenskaper

Maishybriden MON 863 x MON 810 er resultat av konvensjonelle kryssinger mellom de genmodifiserte maislinjene MON 863 og MON 810. Foreldrelinje MON 863 inneholder et modifisert cry3Bb1-gen fra jordbakterien Bacillus thuringiensis subsp. kumamotoensis. Cry3Bb1-proteinet som uttrykkes gir plantene toleranse mot angrep fra arter i billeslekten Diabrotica. 

Maislinjen inneholder også antibiotikaresistensmarkørgenet nptII, som uttrykker resistens mot aminoglykosider som kanamycin og neomycin. Genet er introdusert som seleksjonsmarkør for identifikasjon av transformerte celler, og har ingen funksjon i det endelige produktet.

Foreldrelinje MON 810 inneholder genet cry1Ab fra bakterien B.thuringiensis ssp. kurstaki HD-1. Genet koder for et δ-endotoksin som gir resistens mot enkelte skadeinsekter i sommerfuglordenen Lepidoptera, eksempelvis maispyralide (Ostrinia nubilalis) og enkelte arter i slekten Sesamia.

Komparative analyser

Faggruppen påpeker at det mangler analyser av flere av de sentrale komponentene som OECDs konsensusdokument (OECD 2002) anbefaler analysert for mais. Dette gjelder analyser av vitamin A, vitamin C, vitamin B6, vitamin niacin, natrium og selen. Faggruppen understreker at konsensusdokumentet i størst mulig grad skal følges når det legges fram dokumentasjon på nivåene av næringsstoffer, antinæringsstoffer og metabolitter.

Det er påvist signifikante forskjeller mellom maishybriden MON 863 x MON 810 og kontroll i enkeltparametere, men faggruppen konkluderer med at de forskjellene som er påvist ikke har ernæringsmessig betydning.

Faggruppen vektlegger at hoveddelen av maisforbruket i Norge er som dyrefôr, og at mais til humant konsum utgjør mindre enn 1% av energiinntaket både for voksne og barn under ett år. Når det gjelder dyrefôr ansees det naturlige vitamininnholdet i mais å være uten betydning da all mais som benyttes som fôr vitaminberikes i henhold til Mattilsynets anbefalinger. 

Tilsvarende angis krav til ernæringsmessig sammensetning av kornbasert barnemat i vedlegg 1 i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn (FOR 2002-10-18 nr 1185). Et gjennomsnittlig forbruk av mais i Norge vil bidra med en liten del av vitaminene niacin, B6 og vitamin C i kostholdet. Faggruppen vurderer derfor at eventuelt avvikende vitaminnivå i MON 863 x MON 810 har liten ernæringsmessig betydning.

Toksisitet

Flere studier viser at proteinene Cry 1Ab, Cry3Bb1 og NPTII ikke er akutt toksiske. Det er utført fôringsforsøk på broiler og 13-ukers fôringsforsøk på rotter med hybridlinjen, uten at det ble påvist helseeffekter på forsøksdyrene. Søker konkluderer også med at 90-dagers fôringsforsøk på rotter med foreldrelinjene MON 810 og MON 863 ikke viser negative effekter på forsøksdyrene.

Etter flertallets syn er det ikke grunn til å anta at den genmodifiserte maisen er forskjellig fra umodifisert mais med hensyn på toksikologiske egenskaper. 

Et mindretall i faggruppen mener imidlertid at det er usikkerhet knyttet til disse resultatene. Dette på bakgrunn av reanalyser av data fra Monsantos forsøk med MON 863, som har munnet ut i ulike konklusjoner.

Allergenisistet

Ingen av proteinene som blir uttrykt som følge av genmodifiseringen har likheter med kjente allergener eller egenskaper som tilsier at de er allergener.

Et flertall av medlemmene i Faggruppe for genmodifiserte organismer finner det ikke sannsynliggjort at Cry3Bb1 og Cry1Ab har egenskaper som fører til hemming av den toleransen som fordøyelsessystemets slimhinner har mot proteiner (adjuvanseffekt). På bakgrunn av at Cry3Bb1- og Cry1Ab- proteinene brytes ned i magesaft og at maten for øvrig inneholder en lang rekke stoffer som virker som adjuvanter, vurderes adjuvansproblemstillingen i forbindelse med MON 863 x MON 810 å være neglisjerbar. 

Et mindretall av faggruppen finner det imidlertid vanskelig å vurdere om næringsmidler og fôrvarer fra maishybriden er mer allergifremkallende enn næringsmidler og fôrvarer fra umodifiserte maiskorn. På bakgrunn av foreliggende eksperimentelle studier i mus, som viser at Cry-proteiner kan hemme den toleransen som fordøyelsessystemets slimhinner har mot proteiner, finner imidlertid medlemmene at muligheten for økt allergifremkallende aktivitet hos MON 863 x MON 810 ikke med rimelig sikkerhet kan utelukkes.

En samlet faggruppe konkluderer med at mat- og fôrprodukter av MON 863 x MON 810, som ikke inneholder Cry-proteiner, eksempelvis oljebaserte produkter, ikke medfører endret risiko for helse i forhold til annen mais.

Antibiotikaresistens

Det innsatte nptII-genet koder for resistens mot enkelte antibiotika som benyttes i norsk landbruk. De tilgjengelige data viser at forekomsten av nptII-genet i patogene bakterier i Norge er lav, men kunnskapen om forekomsten av dette genet i miljøet er imidlertid mangelfull.

Et flertall i faggruppen konkluderer med at nptII-gener i mat og fôr produsert fra den genmodifiserte maisen MON 863 x MON 810 ikke er en signifikant kilde til nptII-gener i bakterier som lever i menneskets og dyrs tarmsystem, sett i forhold til de nptII-genene som allerede er tilstede i bakteriepopulasjonen i tarmen.

Et mindretall påpeker imidlertid store forskjeller i geografisk utbredelse av antibiotikaresistens i Europa, og at det mangler publisert dokumentasjon på forekomsten av nptII-genet i Norge. I fravær av vitenskaplig dokumentasjon, antas resistensgenforekomsten å være lav. 

Det påpekes at neomycin benyttes i norsk landbruk, og at et seleksjonstrykk på eventuelle sjeldne transformanter derfor ikke kan utelukkes. Antibiotikaene som genet gir resistens imot er nylig klassifisert av European Medicines Agency (EMEA 2007) og WHO (2005) som ”critically important”. Manglende datagrunnlag gjør at mindretallet ikke ønsker å konkludere med hensyn på risiko knyttet til bruk av nptII-genet som antibiotikaresistensmarkørgen.

Øvrig miljørisiko

Det er ingen indikasjoner på økt sannsynlighet for spredning, etablering og invasjon av maislinjen i naturlige habitater eller andre arealer utenfor jordbruksområder som resultat av frøspill i forbindelse med transport og prosessering. 

Risiko for utkryssing med dyrkede sorter vurderes til å være ubetydelig. Ved foreskreven bruk av MON 863 x MON 810 antas det ikke å være risiko for negative effekter på målorganismer, ikke-målorganismer (med mulig unntak av patogene mikrober) eller på abiotisk miljø i Norge.