Hovedbudskap:
Tatt i betraktning dagens kunnskap og tiltenkt bruksområde som er begrenset til import og salg som avskårne prydblomster er genmodifisert nellik Moonlite 123.2.38 i seg selv like trygg som ikke-genmodifisert nellik med hensyn til helse- og miljørisiko.
Det er konklusjonen i en helse- og miljørisikovurdering som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har utført på oppdrag for Mattilsynet og Miljødirektoratet.
I EU har den genmodifiserte nelliklinjen Moonlite 123.2.38 vært godkjent til import og salg som avskårne prydblomster siden 2007, med forbehold om tydelig merking som viser at blomstene ikke er ment til dyrking, eller til inntak av mennesker eller dyr.
I motsetning til konvensjonell nellik, inneholder Moonlite 123.2.38 tre nye gener. To av genene, dfr og f3′5′h, stammer fra prydplanten Petunia, mens det tredje genet, als (SuRB), kommer fra tobakksplanten Nicotiana tabacum.
To av genene gjør at planten produserer enzymer som fører til produksjon av plantefargestoffer, kalt antocyaniner (delfinidin og cyanidin), som gir endring i blomsterfargen. Det tredje genet (als) gjør plantene mer motstandsdyktige overfor enkelte ugressmidler, en egenskap som ble brukt til å identifisere og velge ut de transformerte GM-plantene under utvikling av nelliklinjen.
Basert på en gjennomgang av tilgjengelig vitenskapelig litteratur og informasjon tilsendt av søker, og tatt i betraktning tiltenkt bruksområde som utelukker dyrking og bruk i mat og fôr, konkluderer VKMs faggruppe for GMO at det er tilstrekkelig datagrunnlag for risikovurderingen av nellik Moonlite 123.2.38. Utenom den endrete blomsterfargen og herbicidtoleransen, er det ikke avdekket relevante forskjeller i øvrige egenskaper mellom Moonlite 123.2.38 og dens konvensjonelle (ikke-genmodifiserte) motpart, nellik 123, som tilsier noen økt risiko ved bruk av nellik Moonlite 123.2.38 som prydblomst sammenliknet med konvensjonell nellik.
Helserisiko
I et forsøk utført på mus med ekstrakter fra frosne kronblad ble det ikke vist tegn til at Moonlite 123.2.38 er helseskadelig. Det er heller ikker vist negative effekter av ekstraktene på dyrkede celler, eller i en standardisert gen-mutasjonstest (Ames test).
DFR, F3′5′H og ALS proteinene viser ingen relevante likhetstrekk med kjente toksiner eller allergener, og ingen av proteinene er rapportert å ha forårsaket allergiske reaksjoner. De nyproduserte pigmentene delfinidin og cyanidin i Moonlite123.2.38 er normalt tilstede i mange frukt, bær og grønnsaker og er godkjente tilsetningsstoffer i mat.
Ut i fra dagens kunnskap, informasjon tilsendt av søker, og tatt i betraktning tiltenkt bruksområde som ekskluderer dyrking og bruk i mat og fôr, konkluderer VKMs faggruppe for GMO at Moonlite 123.2.38 er like trygg som dens konvensjonelle motpart, nellik 123. Det er usannsynlig at DFR, F3’5’H eller ALS proteinene, eller delfinidin eller cyanidin pigmentene, vil føre til et toksisk eller allergent potensiale i Moonlite 123.2.38.
Miljørisiko
Miljørisikovurderingen av Moonlite 123.2.38 er avgrenset til mulige effekter av utilsiktet spredning av pollen og spiredyktige frø i forbindelse med transport og bruk som avskårne prydblomster. Med unntak av herbicidtoleransen har genmodifiseringen av Moonlite 123.2.38 ikke medført endringer i egenskaper knyttet til overlevelse, oppformering eller spredning sammenlignet med konvensjonell nellik, og det er ingen indikasjoner på økt sannsynlighet for spredning og etablering av viltvoksende nellikplanter fra utilsiktet frøspill av nelliklinjen. Hagenellik dyrkes i Norge, men det er lite risiko for spredning av gener grunnet manglende mulighet og tid for pollen- og frøutvikling i de avskårne blomstene. Det er derfor ikke risiko for utkryssing og til dyrkede sorter, ville planter eller andre organismer i Norge. Faggruppen har ikke vurdert mulige miljøeffekter knyttet til dyrking av nelliklinjen.
Ut i fra dagens kunnskap konkluderer VKMs faggruppe for GMO at den tiltenkte bruken av Moonlite 123.2.38 ikke vil medføre en miljørisiko i Norge.
Behandling av søknader om GMO og avledete mat- og fôrvarer i EU og Norge
Norge er gjennom EØS-avtalen tilknyttet EUs godkjenningsordning for genmodifiserte organismer og avledete produkter. Dette innebærer at Norge får alle GMO-søknader som gjelder godkjenning for omsetting i EU-området til behandling, og kan komme med innspill og kommentarer til søknadene i løpet av godkjenningsprosessen. I denne fasen av søknadsprosessen utarbeider VKM foreløpige risikovurderinger. GMO-er som er godkjente for omsetting i EU kan i prinsippet omsettes i hele EØS-området. Norge har imidlertid gjennom EØS-forhandlingene sikret seg retten til å reservere seg mot omsetning av produkter også ettervurdering av samfunnsnytte, bærekraft og etikk. Når søknad om godkjenning blir sluttbehandlet i Norge, utfører VKM endelige risikovurderinger. Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for Naturforvalting) har det overordnede ansvaret for behandling av søknader om utsetting av GMO i Norge. Dette innebærer blant annet å koordinere søknadsbehandlingen, samt å foreta en helhetlig vurdering og anbefaling til Miljøverndepartementet i forbindelse med norsk sluttbehandling av søknadene. Direktoratet har ansvar for å vurdere miljørisiko ved utsetting av GMO, samt å vurdere produktets innvirkning på bærekraft, samfunnsnytte og etikk i henhold til genteknologiloven.
Mattilsynet er ansvarlig for å vurdere risiko for menneske- og dyrehelse ved utsetting av GMO i henhold til genteknologiloven og matloven. Mattilsynet forvalter i tillegg regelverk for avledete produkter fremstilt på grunnlag av GMO, samt landbruksfaglige vurderinger i henhold til eget sektorlovverk.
Oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet
I forbindelse med forberedelse til implementering av EU-forordning 1829/2003 i norsk rett har Miljødirektoratet og Mattilsynet bedt VKM om å utarbeide endelige vitenskapelige risikovurderinger av alle GMOer og avledete produkter som er godkjent under EU- forordning 1829/2003 eller EU-direktiv 2001/18.
Tidligere risikovurderinger av genmodifisert nellik Moonlite 123.2.38
Moonlite 123.2.38 ble første gang vurdert av VKMs faggruppe for GMO i 2008.
Helse- og miljørisikovurderingen ble utarbeidet på oppdrag av Miljødirektoratet og Mattilsynet i forbindelse med vurdering av markedsadgang i Norge.
Kontakt
Andre populære artikler