Genmodifiserte organismer

Dyrking av genmodifisert mais Bt11 neppe uheldig for miljø og landbruk i Norge

Bestilt:

Rapportnr: 2017: 22

Publisert: 06.07.2017

Hovedbudskap:

Dyrking av den genmodifiserte maislinjen Bt11 vil neppe ha negative effekter på biologisk mangfold eller landbruk i Norge.

Det er hovedkonklusjonen i en risikovurdering som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har utført på oppdrag for Miljødirektoratet og Mattilsynet.

Den genmodifiserte maislinjen Bt11 har fått satt inn gener fra to ulike jordbakterier, som gjør at maisen produserer proteinene Cry1Ab og PAT. Proteinet Cry1Ab gjør maisen motstandsdyktig overfor enkelte skadeinsekter i ordenen Lepidoptera (sommerfugler). Ingen av disse artene er rapportert som skadegjørere i mais i Norge.

PAT-proteinet gjør plantene mer tolerante overfor bredspektrede ugrasmidler med virkestoffet glufosinat-ammonium. PAT-proteinet er benyttet som markør under utviklingen av maislinjen, og sprøyting med dette herbicidet omfattes ikke av bruksområdet for søknaden. Potensielle helse- og miljøeffekter ved bruk av glufosinat-ammonium er derfor ikke vurdert av VKM.

Biologisk mangfold

Mais har ingen ville slektninger i europeisk flora som den kan krysse seg med.

VKM finner ingen tegn på at egenskapene som er satt inn i Bt11 vil gi økt risiko for spredning og etablering i norsk natur, eller for utvikling av ugraspopulasjoner på jordbruksarealer, sammenlignet med konvensjonelle maissorter.

Studier viser at sannsynligheten for at Cry1Ab-proteinet vil ha negative effekter på leddyr, som lever på eller i nærheten av maisplanter, er lav. VKM vurderer også at dyrking av maislinjen ikke vil innebære risiko for rødlistede arter i Norge.

Vi mangler kunnskap om effekter av Cry-proteinet på vannlevende organismer. Det er vist at konsentrasjonene av Cry-proteinene er svært lave i akvatiske systemer. En eventuell eksponering av Cry1Ab på vannlevende organismer vil derfor være marginal i Norge.

Det er publisert få studier som har undersøkt effekter av Cry1Ab på jordøkosystemer, mineralisering og næringsstoffomsetning, eller effekter på jordsamfunn som bidrar til dette.

De fleste studiene konkluderer med at effektene er små og forbigående sammenlignet med effekter av dyrkingsmessige og miljømessige forhold.

Sameksistens

Det dyrkes svært lite mais i Norge, og risikoen for at mais Bt11 vil krysse med dyrkede sorter er ubetydelig. VKM konkluderer med at dyrkingsavstander på 200 meter mest sannsynlig vil være tilstrekkelig til å sikre sameksistens mellom genmodifisert mais og konvensjonelt foredlete maissorter.

Bakgrunn

Maislinjen Bt11 er godkjent til import, videreforedling og til bruk som mat og fôr i EU. En søknad om godkjenning av maisen til dyrking har vært til behandling i EU-systemet siden 1996. Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, EFSA, har vurdert søknaden en rekke ganger fra 2005 til 2016. I 2016 la Kommisjonen fram et forslag om å godkjenne søknaden.

VKM leverte en helse- og miljørisikovurdering av mais Bt11 til import, prosessering og bruk som mat og fôr i 2014. I dette oppdraget er VKM bedt om å vurdere risiko for negative konsekvenser for biologisk mangfold og norsk landbruk ved dyrking av den genmodifiserte maisen. Vurderingen inngår i Miljødirektoratets forberedelse til en eventuell godkjenning i EU.

VKMs faggruppe for genmodifiserte organismer er ansvarlig for risikovurderingen.

Kontakt

Merethe Aasmo-Finne

Fagdirektør miljø. Dr.Scient.

T: 93-06-22-72
Send e-post

Andre populære artikler