VKM-logo

Risikovurderingerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Genmodifiserte organismer

Endelig helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert soya 356043 (søknad EFSA/GMO/UK/2007/43)

Rapportnr: 2015: 13

Bestilt:

Publisert: 28.09.2015

Last ned hele rapporten arrow_downward

Hovedbudskap:

Genmodifisert soya 356043 er, ut i fra dagens kunnskap, i seg selv like trygg som ikke-genmodifisert soya med hensyn til helse- og miljørisiko.

Det er konklusjonen i en helse- og miljørisikovurdering som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har utført på oppdrag for Mattilsynet og Miljødirektoratet.

I EU har den genmodifiserte soyalinjen 356043 vært godkjent til import, videreforedling og til bruk som mat og fôr siden 2012.

I motsetning til konvensjonell soya, inneholder soyalinjen 356043 to nye gener: gat4601-genet fra jordbakterien Bacillus licheniformis som gjør at planten produserer et nytt enzym N-acetyl transferase (GAT4601 proteinet), og gm-hra-genet fra Glycine max (soya) som gjør at planten produserer høyere nivåer av enzymet acetolaktat syntase (GM-HRA proteinet). Soya 356043 vil derfor tolerere høyere doser av henholdsvis glyfosat-baserte bredspektrede ugrasmidler som Roundup, og ALS-inhiberende herbicider som klorimuron, tifensulfuron og sulfonylureaer, sammenlignet med konkurrerende ugras.

Basert på en gjennomgang av tilgjengelig vitenskapelig litteratur konkluderer VKM med at genmodifisert soya 356043 inneholder økt forekomst av særlig den N-acetylerte aminosyren N-acetylaspartat (NAA), men også N-acetylglutamat (NAG) samt de oddetalls-kjedede fettsyrene margarinsyre (C17:0), heptadekensyre (C17:1) og heptadekadiensyre (C17:2) sammenlignet med ikke-genmodifiserte soyaplanter. Verdiene av disse ligger utenfor spredningen av nivåer målt i andre konvensjonelt foredlete soyasorter.

Denne økte forekomsten er mest sannsynlig et resultat av genmodifiseringen med endret produksjon av GAT4601 og GM-HRA proteinene. Men summen av disse aminosyrene og fettsyrene utgjør kun en liten del av de totale aminosyrene og fettsyrene i soyafrø. Dessuten finnes disse stoffene normalt i andre mat- og fôrråvarer. Det var ellers kun små tilfeldige variasjoner i nivåer av andre næringsstoffer og andre komponenter målt i bønner og øvrig plantemateriale fra feltstudiene utført. Disse ble vurdert som ikke biologisk relevante forskjeller mellom den genmodifiserte soyaen og konvensjonelle soyasorter. Den genmodifiserte soyalinjen 356043 er tilnærmet lik konvensjonelt foredlete soyasorter når det gjelder utseende og vekst, og øvrige egenskaper relevant for jordbruk og miljøet.

Helserisiko

Fôringsstudier utført på rotter, mus, verpehøns og broilere har ikke vist tegn til at soya 356043 er helseskadelig. En grundig toksikologisk og inntaksvurdering har ikke avslørt noen risiko for helse ved inntak av de nivåene av aminosyrene NAA og NAG eller fettsyrene margarinsyre (C17:0), heptadekensyre (C17:1) og heptadekadiensyre (C17:2) målt i soya 356043. Proteinene GAT4601 og GM-HRA som 356043 produserer, viser ingen likhetstrekk med kjente toksiner eller allergener, og er heller ikke rapportert å ha forårsaket allergiske reaksjoner. Ut i fra dagens kunnskap konkluderer VKM med at soya 356043 er ernæringsmessig vesentlig lik og like trygg som konvensjonell soya.

Miljørisiko

VKM finner ingen tegn på at den introduserte egenskapen i soya 356043 gjør at den overlever bedre eller sprer seg lettere i naturen enn konvensjonell soya. Det er dermed ingen tegn på økt sannsynlighet for spredning og etablering av viltvoksende 356043-soyaplanter fra utilsiktet frøspill av soyalinjen. Soya dyrkes ikke i Norge, og arten har heller ikke viltvoksende populasjoner eller nærstående arter utenfor dyrking i Norge eller ellers i Europa. Det er derfor ikke risiko for at soya 356043 vil krysse seg med dyrkede sorter eller ville planter i Norge.

Kunnskapshull

Bruken av herbicidtolerante planter tillater en mer fleksibel sprøytepraksis sammenliknet med dyrking av konvensjonelle planter. Bredspektrede ugrasmidler sprøytes blant annet direkte på plantemassen i herbicidtolerante kulturer, og gjerne sent i vekstsesongen. Det er begrenset kunnskap om i hvilken grad dette vil kunne føre til økte og endrete nivåer av plantevernmiddelrester og metabolitter i sluttproduktet.
VKM vurderer at det trengs mer forskning for å belyse om genmodifiseringen i herbicidtolerante planter kan påvirke nedbrytningen av tiltenkt herbicid eller andre plantevernmidler, og hvorvidt endrede nivåer, sammensetning og metabolitter vil kunne endre toksisiteten av rester i disse plantene i forhold til konvensjonelle planter.

Vurderinger av mulige plantevernmiddelrester i den genmodifiserte planten, som følge av endret sprøytemiddelbruk, er ikke er en del av VKMs ansvarsområde og er derfor ikke vurdert.

Behandling av søknader om GMO og avledete mat- og fôrvarer i EU og Norge

Norge er gjennom EØS-avtalen tilknyttet EUs godkjenningsordning for genmodifiserte organismer og avledete produkter. Dette innebærer at Norge får alle GMO-søknader som gjelder godkjenning for omsetting i EU-området til behandling, og kan komme med innspill og kommentarer til søknadene i løpet av godkjenningsprosessen. I denne fasen av søknadsprosessen utarbeider VKM foreløpige risikovurderinger. GMO-er som er godkjente for omsetting i EU kan i prinsippet omsettes i hele EØS-området. Norge har imidlertid gjennom EØS-forhandlingene sikret seg retten til å reservere seg mot omsetning av produkter også etter en vurdering av samfunnsnytte, bærekraft og etikk. Når søknad om godkjenning blir sluttbehandlet i Norge, utfører VKM endelige risikovurderinger. Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for Naturforvalting) har det overordnede ansvaret for behandling av søknader om utsetting av GMO i Norge. Dette innebærer blant annet å koordinere søknadsbehandlingen, samt å foreta en helhetlig vurdering og anbefaling til Miljøverndepartementet i forbindelse med norsk sluttbehandling av søknadene. Direktoratet har ansvar for å vurdere miljørisiko ved utsetting av GMO, samt å vurdere produktets innvirkning på bærekraft, samfunnsnytte og etikk i henhold til genteknologiloven.

Mattilsynet er ansvarlig for å vurdere risiko for menneske- og dyrehelse ved utsetting av GMO i henhold til genteknologiloven og matloven. Mattilsynet forvalter i tillegg regelverk for avledete produkter fremstilt på grunnlag av GMO, samt landbruksfaglige vurderinger i henhold til eget sektorlovverk.

Oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet

I forbindelse med forberedelse til implementering av EU-forordning 1829/2003 i norsk rett har Miljødirektoratet og Mattilsynet bedt VKM om å utarbeide endelige vitenskapelige risikovurderinger av alle GMOer og avledete produkter som er godkjent under EU- forordning 1829/2003 eller EU-direktiv 2001/18.

Tidligere risikovurderinger av genmodifisert soya 356043

Soyalinjen 356043 ble første gang vurdert av VKMs faggruppe for genmodifiserte organismer i 2008. Helserisikovurderingen ble utført på oppdrag av Mattilsynet i forbindelse med EFSAs offentlige høring av søknad EFSA/GMO/UK/2007/43.

Kontakt

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM)

T: 21 62 28 00
@: vkm@vkm.no

 

Postboks 4404 Nydalen
0403 Oslo

Besøksadresse:

Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

Organisasjonsnummerr:
983 744 516

 

Nettredaktør: Astrid Tvedt
Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie